1 ÅR SIDEN

(ok,jeg er en dag for tidlig ute,men da hadde jeg skrevet dette allerede,så nå lagrer jeg det bare)

20 Desember.
da er det ett år siden marerittet for alvor startet.
mulig jeg kommer til å bruke bloggen de neste dagene til å skrive hva som skjedde for ett år siden,fra dag til dag.
mest som egenterapi,men også for dem som er intressert i å lese.
blir det for mye syting,så er det bare å skippe.

jeg husker ikke så alt for mye egentlig av begynnelsen på det her,men har dagboknotater fra mor.

jeg hadde kjempesmerter i magen denne dagen for ett år siden.
og diare.
Bente var innom meg på ettermiddagen med pakker.
idet hun skulle dra fikk jeg panikk og begynte å gråte.
nå er ikke jeg den som gråter forann andre så lett,så det ble full alarm.
jeg klarte ikke holde maska lenger,og seg bare sammen.
hun ringte legevakta og jeg fikk time ved 21 tiden på kvelden.
det var dritkaldt,og gutta måtte være med.stakkars,dem sovna i bilen.
måtte improviseres,så dem fikk varme ullpledd over seg og Bente var ute å kikka etter dem jevnt mens vi satt på legevakta.
tunga mi hovnet veldig av høyt blodsukker,så jeg klarte nesten ikke snakke.
det var ingen rom for diskusjon.noe var galt og jeg ble lagt tvert inn for videre utredning.
med en julestengt avdeling,var det ikke plass til meg på ett rom,så jeg lå på en dagligstue,uten ringeklokke eller noe.
husker bare det var helt forferdelig med de smertene og at jeg ikke fikk kontakt.

vært på Gunders bil å hentet denne 2009 modellen Toyota Urban Cruiser ikveld.
desverrre ikke til meg,men dog.
ble servert marsipankake og greier.
steike det var gøy.

og for en bil.Amethyst fargen var drit lekker.
så da er det bare å gratulere Per Arne med ny bil

ellers,huttetu-rundt 20 blå helt sånn brått idag

hvordan takle en sorg som hele tiden avbrytes av skuffelser?

så godt kjenner familien Terje,at dem ikke engang vet hva det heter der han har bodd i snart 11 år.
fantastisk jobbet.

jada,jeg skal se å få lagt det her bak meg.
men klarer ikke slappe av et sekund før begravelsen er unnagjort.

i går var jeg Siw Aina og Lene på harrytur.
det var et godt avbrekk.
handlefangsten var ikke den største,men det var ikke målet heller.
folk er tullete,og jeg får helt hetta av store kjøpesentre og mye folk.
like spennende hver gang.
og den gourmetmiddagen det ble da,på donald`s.

endelig fått gått skikkelig over klesskap idag.med tanke på krøplingtilværelsen
som er i emne.fått det jeg tror jeg trenger ned i hyllesystemet.
kjære vene,nå går tiden lynfort.
det er liksom blitt litt borte i alt med Terje,og at jula er på tur.
brått så fårm jeg det travelt.
vill panikk på tur.

TVILLING APENE

jeg kjøpte to apebamser for ett års tid siden.de er like,den ene er lys,den andre mørk.
jeg har den lyse.han ligger på puta mi.




den mørke fikk Terje da han var nyoperert og lå på Lillehammer i september.
og den har han knuget helt siden da.
den har ligget ved kinnet hans hele tiden også nå da han har vært bevistløs.


jeg har følt jeg har hatt en egen kontakt gjennom apene.
rundt midnatt stoppet hjertet til Terje.
kampen var over.
jeg og mor reiste inn på sykehuset idag for å se gutten en siste gang.
han lå så fredfullt og fint.og apen lå på brystet,sammen med gorillaen han fikk av meg til jul ifjor.det er disse to som har fulgt han hele tiden,og han har virkelig mer bamser og leker enn en vanlig unge.



så nå er tvilling apene igjen gjenforent.gorillaen blir med i kisten,men apen tok jeg med hjem.
den er et minne om en sår tid,men også ett minne om et unikt vennskap som varte helt til siste stund.

det er stille nå.veldig tomt-vakum.
den største brikken i fra barndommen bortsett fra mor og far er avsluttet.
jeg føler at skrållan også ble borte idag.
det er ikke flere igjen til å kalle meg skrållan nå.
trist,uendelig trist.
men jeg er også glad det er over.
at gutten som aldri gjorde noen noe fikk slippe å ha mer vondt.
hvil i fred Terje gull.hilse moramora mi.
kan aldri glemme deg.

HVIL I FRED TERJE