KLAR;FERDIG;GÅ

har stresset som en gal idag.
men nå får det bare stå til..surrer rundt meg selv.

men har også kost meg da.
Ingvild,snupp,PÅL og jeg har vært på resturanthuset og spist biff.mmmm.
det var himmelsk,og merkelig nok så slappa jeg av.det gjør jeg da enda og.
blir nok værre imorgen.
fikk så søt engel da,og kjempe fint kort av familien GLUM.

og ett så fint dikt,så det må jeg bare skrive her:

å være sterk er ikke
å løpe raskt
å hoppe lengst eller
å løfte tyngst.

å være stor er ikke
alltid å vinne
alltid å ha rett eller
alltid å være best

å være sterk er å
se lyset når det er mørkt
sloss for noe man tror på
selv om man ikke har flere
krefter igjen.
å se sannheten i øynene selv om den er hard

nydelig.


først i går kveld når jeg la meg tok jeg frem det info heftet jeg har om operasjonen.
stresser ikke,ikke før nå ialefall.
selve operasjonen tar ca 3-5 timer.
og kommer ikke opp før dagen etter.horray.
så kaldt det er nå,er det helt greit å ligge under varm dyne og bli dulla for litt.bare dra i snora.............eh,jah.
på tide å ta fri nå

skal forsøke å blogge litt etterhvert.

inntil videre,take care.
I`ll be back

da har jeg tenkt å fylle inn litt mimring fra nyttårshelga ifjor.
det blir det siste,for nå er det kun en hel dag igjen før jeg skal begynne på det neste kapittelet.repareringen som jeg kaller det.
først mor`s notater:
nyttårskvelden:
bare døser,litt roligere.

min egen erindring:kan så vidt huske at jeg hørte raketter ute,men jeg lå feil vei og så ingenting.husker en pleier sa det var nyttår,men da ble jeg bare irritert.
for det var da vitterlig julekvelden liksom.
men ingen,som jeg husker ønsket meg godt nytt år,og det er jeg evig takknemlig for.

1 Januar

Mor`s notater:
så vidt vært oppe av senga og sittet i stol idag mens dem skiftet på seng.veldig sliten og medtatt da jeg kom,ville bare sove.begynner å få igjen litt farge i ansiktet.

egne erindringer:
tytti....komme her å mene jeg skulle stå på egne bein og så sitte i stol!!
jeg lover jeg protesterte det jeg maktet.
eide ikke en muskel,så å stå gikk ikke.heller ikke å sitte annet enn å støes opp i alle retninger.
for å prøve å få meg til å sitte litt,fant pleieren en tv og ville jeg skulle se på nyheter...kan trygt si jeg hater alt med GAZA..det eksisterer ikke.

fysioterapauten min fikk jeg hilst på for første gang.det er sært å tenke på at hun hadde trent meg også uten at jeg vet om det.
vi fikk så god kontakt,og jeg har mange gode minner av disse stundene.
tror kanskje hun etterhvert mente jeg skulle ta det litt mer med ro,men HELL NOW!!
2 Januar fikk jeg dusj...men klarte ikke en gang løfte vaskekluten selv.men fy flate så godt det var.
sittet litt oppe,men pusten er dårlig,og må stadig ha oksygenhjelp.
3 Januar ble jeg omsider flyttet til post.litt mer befriende,da jeg kunne få besøk av flere her.
men litt skumlere,her hadde jeg ikke folk rundt meg hele tiden.
men jeg hadde elektrisk seng og greier..begynte å bli dritlei blodprøver,ny veneflon minst en gang om dagen,væske,blodoverføring,feber,høy puls,feil bt....i det hele tatt.det var mye mas.og det har jeg tenkt mye på i ettertid,jeg rakk faktisk ikke kjede meg.tiden gikk egentlig ganske fort og.
fra intensivoppholdet har jeg mange rare opplevelser.jeg hallusinerte bra mye,og var både i sjokk og alt.forferdelig opplevelse som henger i.kan drømme om det fortsatt.
og så var det legevissitene da..det dreide seg ikke om en eller to leger der,det sto en flokk å glodde på meg.og kun en av dem snakka til meg..alltid.de andre var bare med,og dem diskuterte meg uten meg på en måte.ekkelt.
helsa gikk opp og ned i ukene etterpå.stadig på CT,hjerteovervåking noen døgn fordi det ble funnet en vannpose på hjertet.og så kastet jeg brått opp blod-rett tilbake på intensiven.DET var det værste tilbakefallet
da var jeg seriøst redd.
og,arret mitt gikk opp igjen fra navelen og ned...fanken.
så tilbake på operasjonsbordet en gang til,hvor jeg måtte syes,i lokalbedøvelse...
ellers gikk dagene,rusa som faen med først prekestol susende rundt i gangene så rullestol.
og en humor som etterhvert nesten tok knekken på alle andre enn meg selv.
vi lo mye ialefall.
flere av pleierne kom gjerne inn på rommet mitt da dem hadde litt fri for å se på tv eller snakke.det var koslig da.
så ensom var jeg ikke,bare dødsredd på nettene.
kjære vene,kunne skrevet bok om dette jeg,men det var aldri poenget med dette.
det har vært god terapi for meg selv,og så er det lettere å forklare dere hva som er skjedd skriftelig.
så,nå er det snart dags.
begynt på tablett kuren idag,snart ta den 4 nå.og usj,det merkes allerede.
og litt panikk over alt jeg føler er ugjort.men dog er jeg klar.

jabbadabbadoo

GODT NYTT ÅR.
hadde en kjempe kveld sammen med Bente og go gutta.
nyyydelig mat var det.og vi koste oss med litt ekstra overraskelse som tanta hadde tenkt ut.
film,dans,spill,togbane og så mye sukker at jeg er overraska over at dem sovna allerede halvtimen inn i det nye året..men alt er lov på en sånn kveld.
lille Noah gikk rundt å skålte hele kvelden..
til og med å se på rakettene gikk kjempe bra.Niko holdt for øra og gjentok gang på gang at han ikke var redd.Noah`s øyer var så store,og det runget oiiiiiii over hele dala
finalen til slutt:pepperkakehusknusing.
endelig fikk jeg være med.det her var jo min store bekymring ifjor at jeg gikk glipp av.
Noah ble igjen stor i øya,for det her huset hadde da vitterlig mamma retta finger mot å røre hele jula.og så knuste vi det plutselig...så da ble det enda en dose sukker og enda mer dans,før noen slo av bryteren og det definitivt var game over.
en hærlig kveld var det,og værguden slo til og med av 10 blå i fht de siste dagene.

29 og 30 Desember

ble ikke noe blogging i går,da jeg prioriterte å ta en besøksrunde til venner.
først besøkte jeg væsle gullet Mina Helene og dissa rare foreldra hennes.
og far i huset kan virkelig å lage mat.

så var det på tide å besøke grom gutta mine.abstinensene blir store etter en uke.
får håpe dem besøker meg under sykeperioden som står forann meg.
vi koste oss med togbanebygging,godis,kaffe og litt maskerade.
Nikolai syntes jeg bare kunne bli der,måte på,hadde jo ikke sett meg på over en uke jo..
og så sier han hade mamma når jeg går igjen*sukk hjerte,men brist ikke..."



idag er det full rulle.
kjørt bestemor på obs.smart ama,ringte og spurte om hun skulle handle.først var svaret nei,men når hun spurte hvor jeg skulle og jeg svarte at det er det samme-ja da slo hun til gitt.
men,det er tross alt lenge til neste gang jeg får hjulpet henne.
og som jeg kommer til å savne Pia...

det er forresten svinkaldt..wohooo.
tillater jeg meg å fryse,så tenker jeg bare på varmen om sommeren.
den er værre enn noe.

vel,får fortsette med notatene til mor;
29
"gladmelding.skal prøve å koble fra respirator,går noenlunde greit,men må ha hjelp til pusten.stort sett bare glimtvis våken"

30
"ute av respirator idag.går litt bedre idag,men må fortsatt ha hjelp til pusten"
sover mer enn våken,men har kommunisert noe idag,omtåket men husker små glimt"

ok,det her husker jeg brokvis.
kan tro jeg fikk sjokk.husker en sykepleier sa til meg at nå får du besøk.
for det første,hvorfor vekket noen meg for å si det?pleier da ikke ha pleiere på soverommet mitt.
lettere forvirra så jeg på døra da den ble åpnet.der kom mor og far,side om side inn med Toril og Frode bak.
hallo,jeg har vel ikke sett foreldrene mine ordentlig sammen på 14 år eller noe.
og begge bar preg av å ha grått.dem kom på hver sin side og holdt meg i hånda...øh,what the...?
og å se far kjempe slik..
leppene mine hadde sprukket etter intubering,maske osv.jeg fikk en menthol lepomade..det var nå min eneste eiendel..og den tviholdt jeg.
det er det eneste jeg husker så langt.ble nok borte igjen her,for jeg vet ikke at dem gikk igjen eller noe.

legger med noen av bildene jeg tok julekvelden.
så stille og fint ute



BTW:aner ikke om noen leser bloggen min jeg........

28 Desember

idag er det 4 år siden moramora mi døde.
som jeg savner henne.
så jeg har vært på grava å tent lys idag.der var det ikke satt ett eneste fotspor siden begravelsen til Terje den 21.
men det sjokkerte ikke akkurat.



er litt fortvilet over at jeg ikke får tent lys der på en stund nå,men tenner lys hver kveld for dem jeg var så glad i.
det var fantastisk vær idag.bitende kaldt,men solen glødet,og jeg husker alt for godt januar dagene og synet av gnistrende kald sollys over kirkespiret i Hamar som var utsikten jeg hadde.




mor`s notat fra denne dagen for ett år siden:
"fortsatt kritisk,men stabil.
mistet mye blod og får nå blodoverføringer.
viste litt tegn til å være med idag,gløttet litt med øynene når jeg snakker til henne.
holdes nede og i ro"

jeg tror jeg fikk 4 blodoverføringer i alt.2 etter jeg var våken igjen.
det var ekkelt.ble glovarm og fikk metallsmak i munnen.

nyter dagene så godt jeg kan.men føler meg noe stresset.
så mye jeg må rekke å gjøre før januar,at jeg egentlig glemmer det er jul.
men jeg har ikke tid til å slappe av.det får jeg nok tid til senere.
mange jeg kunne tenkt meg å treffe før operasjonen,men tjohoo som dagene går.