ENGLER

se,hvilken nydelig liten engel.

var veldig hyggelig å møte igjen lille Charlotte,

ikke sett henne på noen mnd.
og mamma Christel,og etterhver storesøster Celina så klart.

kost oss på corneren,med latter og fjas,

sladder og baksnakking..

FRAMSNAKKING sa du,hva er det?

det er da ikke noe gøy

i går fikk jeg endelig englevinger..åh som jeg har hatt lyst på det.

men dem er gjerne så dyre.

jeg nevnte ønsket d ajeg ble spurt etter julegaveønske på fredag..

og i går kom dem.

takk Lykke.

Pia mente hardnakket,som den bortskjemte prinsessa hun er

at dissa var hennes.

og happy til tusen da jeg satte dem på henne.

merkelig bikkje,elsker å bli påkledd og dulla med.

og ta bilde,ta bilde!!!!!




men jeg tok dem med meg hjem jeg,og hengte dem
i gangen.inntil videre.





*kremt*
liker ikke engler jeg altså.
men det ble da med 4 små engler hjem idag også.
var gulltråd på dem,men den er allerede borte.
skal da ha hvit hyssing så klart.
englene har en helt klar misjon,men det kommer jeg tilbake til senere.







dessuten er jeg lei mannen min.
ialefall at han glor på meg når jeg ser på tv.
han skal få komme tilbake i gangen,men ikke før jeg har fått
vært i Sweeden å handlet lerretene jeg skal ha.
håper å komme avgårde snart.







I DID IT-AGAIN

fra langt til kort hår.
men ikke bare frivillig.
å være syk,ha smerter,stadig narkose og sengeligging ødelegger håret.
enda burde nesten resten bort og,ialefall på ene siden.
men prøve å beholde dette nå til sommeren igjen.

sofapaddeflattsveis






vært en flott dag

men sliten.droppet kvila idag

GUL

det er fortiden viktig å ikke spre smitte.

Toril er blitt svakere,kan man vel si.

kreft er en styggelig sykdom,og den rammer så ubarmhjertelig.

jeg må holde meg frisk nå,så jeg kan besøke henne når jeg vil,og når hun orker.

det blir ikke ofte.

det er vondt dette her.

neste uke skal far og Toril på Montebello,kreftsenter.

planen var syden,da dem satte av en ukes ferie på senhøsten.

sånn gikk det ikke.

jeg er bare så lei og sliten av at folk sier at detta går bare en vei,går ikke lenge dette,og at det er best å slippe.........

jeg kan å tenke selv,andre trenger ikke strø salt i åpent sår.

bildet er tatt på isolat,hvor mor ble lagt inn for snart 2 uker siden.

var liksom hennes tur også.

i og med hun har vært innlagt på sykehus i Tyrkia for ikke så lenge siden,ble det satt igang strike tiltak.

kopete.

jeg lo og lo.

og fikk ikke puste.

det er stadig så mye som vekker

noen fortrengte minne ri meg.

Toril fortalte at det var slik dem gikk "kledd"da dem var hos meg da jeg lå i respirator.

skulle dem ut på do,bare ut for å tenke eller noe måtte dem bytte

og ha på ny frakk,munnbind,skotrekk og hette på hodet.

rart man ler litt da;synes jeg ser dem liksom.

FOTFESTE

jeg får ikke fotfeste.

hver gang jeg tror at nå,nå skal det bli bra,

så sklir beina unna meg igjen.

så lenge ingen leser bloggen min alikevell

kan jeg like gjerne bruke den til egen sytepute.

smerter,hele tiden.

det er blitt en kamp å klare å få gjort noe.

det føles som noen har kjørt over bekkenet og at det er knust.

og har en kjempehevelse på magen igjen,spesiellt på den siden.

Ylva har sett på det,og ble usikker.usj.

så om en uke blir det nye undersøkelser,ultralyd,

og så skal jeg til Ylva igjen dagen etter.

jeg frykter det værste.

så en kjent advokat på tv her en kveld,ikke helt sammenlignbar

sykehistorie,men mye likt.

han trengte 8-9 operasjoner før han ble bra.

i går leste jeg Regines bok.

den var veldig sterk.

hun skrev også i bloggen sin at venner forsvant.

som en kommentar skrev ei dame at slik er det,når sykdom drar ut i tid,

mister venner rundt interessen etter en tid.dem klarer ikke følge deg hele veien.de har sitt liv,

uten sykdom og velger å følge den veien.

jeg gråt når jeg leste det.

jeg har alltid kost meg i eget selskap,og nytt stillheten.

men i det siste har jeg gitt mange hint om at jeg trenger noen.

at ting ikke føles så bra.

men jeg skal klare dette.

jeg er gudskjelov sterk

jeg evner ikke sitte i ro og kjede meg,eller tenke for mye.

det kommer til kvelden/natta.da er det umulig å styre unna.

jeg er bare redd for å bli bitter.

det er klart jeg setter opp en forsvarsmur mellom meg og

dem som svikter.

på den måten kan jeg fortsatt forsvare det jeg har.

humøret svinger mye for tiden.

smerter,redsel og tanker.

det er ikke slik jeg selv vil det skal være,

men man kan ikke styre alt selv

høsten.

nydelige farger nå.

det har ikke blitt så mange turer,lange turer som jeg skulle ønske.

men prøver å bite tenna sammen og få meg en tur hver dag

Pia er en god kammerat å ha med på tur.

dyrene er igjen de beste og mest trofaste vennene.

Pia hyler når jeg kommer,enormt glad.

og Bea min viker nesten ikke fra meg da vi er hjemme.

hun merker nok godt at ting ikke er helt på stell.

som seg hør og bør,så må man handle seg engler når man er lei seg.

kremmerhuset har igjen fått inn 4 pk med englebilder.

nå har jeg 3 ulike sett.

disse henger på måfå på veggen her nå,skal få en annen plass.

dessuten,crazy sko kjøp.

men dem var nydelige da.

super farge.

bildet her er visst snudd på hodet,men jeg syr masse gaveposer for tiden.

av lin,med blonder,snor og nostalgiske trykk på.

det fine er at dem faktisk kan vaskes på 40 grader.

men det var så gøy,at det blir så mange flere enn jeg trenger,så

tenkt å selge noen om interessen byr seg.

mor har strikket ei ny monsterbukse for meg da.

en liten gutt kommer snart til verden,da skal han få monsterbukse av meg.

nå skinner sola,så idag skal jeg på kirkegården å pynte litt igjen,få ned kranseholder

så skal jeg hekte med meg Pia og gå på tur.

sjelebalsam.