2011

 det var fantastisk å avslutte 2010 sammen med mine to hærligste,

og å kunne starte 2011 sammen med dem,med det blankeste lerret som vi skal

fargelegge med minner sammen.

og tenk at vi faktisk feiret kvelden på samme plass som ifjor,

selv om huset er ganske så tomt.

 forventningen i et barns øyne

 tantetull og bompiene har akkurat kommet seg ut,med stjerneskudd,

nå er det ikke lenge igjen.

Nikolai har lært seg klokka,og har varslet oss om at 5 nye minutter har gått helt siden rundt 18 ikveld.

 da setter vi igang.

 det var et enormt skue,med bare 8 blå og helt klar sikt.

og jeg forbannet meg selv for at jeg har glemt å hogge ned det jævla treet som

jeg sto på samme sted å lovde å fjerne for ett år siden..note to myself

 raketter er fint å se på,synd det bråker så ille.

det er heller ikke så lett å få med på foto,ialefall ikke når man har med en liten som krever at du ser hvert sekund,og helst vil sitte på armen.

 det er alltid tid til å reflektere når man avslutter et år for å begynne på neste.

jeg er veldig glad for å kunne reflektere sammen med en av dem som har vært med meg på den 

lange reisen de to siste årene,som var med de bratteste bakkene,

men også har vært med å gjøre veien videre lettere

 ikke ett eneste smell går det indre øret forbi.

hjernen vil ikke glemme.

men klokka 00.00 på selve kvelden er det bar smil og glede.

da er det akkurat 2 år siden

kropp og sinn bestemte seg for å våkne og sammarbeide igjen

jeg ga det tid til å bearbeides litt da jeg gikk hjem i stillheten sent i natt.

det var spesiellt å tenke på kontrasten mellom det å våkne fra koma til den kampen som skulle komme,

og det å kunne gå på beina hjem for seg selv.

 tradisjonen tro,pepperkakehuset skulle selvsagt knuses.

tantetull fikk lettere panikk da familien Glum hadde glemt igjen huset i Elverum,

så far sjøl måtte ta en ekstra tur for å hente det.

jeg kan ikke forklare den sorgen jeg følte for 2 år siden

da jeg skjønte at jeg hadde gått glipp av netopp pepperkakeknusedaten med Niko`n.

så dette er blitt noe spesiellt.

nå er det tid for litt hvile og stillhet,ettetanke og planlegging.

2010 er over,det kan vi ingenting gjøre med.

men 2011 skal jeg stå på for å få det aller beste ut av,sammen med de menneskene jeg selv velger

at jeg vil ha i livet mitt.

så får vi håpe de største sorgene stille forblir et streif av frykt

GODT NYTT ÅR

MIMRETID

 husker du papirdukkene vi hadde da vi var små?

jeg hadde ialefall veldig mye av det.

og jeg har tatt godt vare på det.

alle har hver sin pose med klær og tilbehør.

jeg tror dukkene finnes fortsatt,men dem er vel mer moderne nå sikkert.

 mor har vært veldig flink til å ta vare på minner.

i en eske har jeg massevis av kort,og disse har jeg tatt frem igjen ikveld for N`te gang og lest.

kort fra mine første bursdagsår.

 en sirlig bunke med dåpskort

gratulasjonskort fra mor og far`s bryllup

mor`s egne konfirmasjonskort

og det er klart jeg har tatt godt vare på mine egne gratulasjonshilsner fra min konfirmasjon.

her også dukkene som var kakepynt.

det har vært en jul til ettertanke.

jeg er blitt mye rikere på vennskap og familie i løpet av kort tid.

bånd jeg trodde var kuttet,har vi klart å lime sammen igjen,

og nå er det opp til oss å samle brikkene,og lage vår egen historie.

nå skal jeg grave dypere i skattekista,så får vi se hva den har å by på.

jeg føler meg glad,men også trist for tiden.

følelsen av en ydmykhet over å bli vist så ubeskrivelig tillit,

-jeg skal krype for å bevise at jeg er det verdig.

TAKK

SILENTIUM

 tiden strekker ikke til.

man skal slappe av i julen,og ikke stresse hetes det,

men det funkar inte når man skulle vært på flere steder samtidig.

 blomster er ialefall veldig hyggelig å få,samma når på året det er

 nå har jeg spist meg stappmett på den løkbomba av en pizza.

sår hals er ikke velkommen her,og det kurreres best med masse løksorter og ingefær.

 julekvelden var stille og rolig.

mellom 27-30 kalde ute,noe bergenserne prøvde å kompansere for innendørs,

der det var så varmt at man nesten ikke orket spise engang.

det gikk litt over grenser med fyring etter min smak

etter pia`s og tror jeg

Pia kom med nisselue og nissekåpa si og underholdt så lenge hun orket.

deretter tok hun plass under buska sammen med gavene

det lufta da tross alt Pia gaver av noe der.

 jeg skal aldri mer fryse på ørene.

jeg fikk som jeg ønsket,ei go bjønnfitte

 så rart igrunnen;det dukket opp engler også i noen gaver.

HOORAY

 Charms armbånd,med masse pynt på.

utrolig fint,men så tungt da,og ranglete og skranglete.

Elin er ikke vant med sånn jåleri hun

 store,kjempefine lyslykter til å henge i vinduet.dem var snasne

dem.her henger dem på halv tolv enda.det var den tia da.......

 og dissa....ELSK

det er slett ikke værst å få gaver fra dem som kjenner meg og vet om den litt sære stilen min.

ble masse "ha bruk for"gaver..og en del sånne Camilla og co gaver.

fantastico

1 dag når bilen omsider startet i 27 blå tok jeg raka veien til Romedal.

bildet er fra der far og Toril bor.

det er sannelig en prøvelse  i Romedal`s huset for tiden.

og så utrolig trist.

Toril er blitt pleiepasient og far pleier/husmor/kokk/baker/.............alt.

er det lov å be om litt snarlig bedring?

hele følelsesregisteret berøres nå,hver streng står å dirrer.

ifjor hadde jeg Terje som sakte men så fort ble borte for meg.

igår,2 dag var det 2 år siden jeg selv måtte gjenopplives,for så å starte en lang kamp(som enda ikke er over)tilbake til livet.

hva galt har vi gjort,som skal få alt dette?

nei og nei,nå er tiden ute igjen,på me dklær og ut å loffe.

det kommer vel en dag for avslapning.

kos dere videre i romjula