Totalt antall sidevisninger
lørdag 23. januar 2010
LØRDAGSKVELD
great.
BARE LITT LEI AV AT SENGA SLENGER SEG PÅ RYGGEN MIN MED JEVNA NÅ
tiden flyr,og jeg føler jeg ikke henger med i det hele tatt.
kjempetålmodig.
i natt var det brått vanskelig å sove.og det kjenner jeg nå.HANG OVER!
så trøtt at det verker.fikk ikke sove når jeg la meg litt på sofaen heller.
så nå kan jeg like godt vente til natta.
lurer på om jeg lada ut litt mye sånn helt brått i går.
dagen gikk i ett.fikk rydda opp i mye,småpussla her og der.og frk snillesen,nabo Heidi hjalp meg med både handling,støvsuging og golvvask.utrolig takknemlig for hjelpa.
var helt hærlig å få litt ajax luft i huset igjen.kjent abstinenesene nappe meg i øreflippen lenge nok nå.
på kvelden fikk jeg etterlengtet besøk.
er da utsultet på menneskelig kontakt.
og så har mr. PAPA vært her idag da.da ble det så klart grøtlørdag og sport på tv.
men nå er jeg sulten igjen.CRAP.sulten hele tiden jo.
undres på om legemet får noe næring i det hele tatt.
og hvorfor så sulten hele tiden når man nesten bare sitter på stumpen?
det her er ikke akseptabelt.mat er dyrt,og nå som rævva har blitt så fin på det og krever mye LAMBI,så blir det bare dobbelt utgifter.
*gjesp*
og jeg styrer med å skjønne hvordan jeg skal få en flott,oversiktelig og spennende blogg....forstår selvsagt ikke bæra,selv om man har fått oppskrift som visstnok skal være enkel.
trenger en mini teskje.ANYONE?
ah,glemte nesten å fortelle hvor glemsk jeg er blitt.
om jeg leser ett og ett steg i foreksempel en mal som nå da,så har jeg glemt hva jeg leste innen jeg har byttet side.
samme med navn,jeg glemmer hva folk heter av og til,hva jeg har sett på tv,hva jeg gjorde i dagtidlig....
det her er så slitsomt.
og det er ikke noe enkelt mønster i det heller.jeg har lyse øyeblikk også,der alt er greit å huske.
samme det å kjenne igjen eller se kjentfolk når jeg er ute.konsentrasjonen er også rystet.jeg mener ikke noe vondt med det overfor noen,og skulle gjerne hengt på meg ett skilt der det står"jeg er bare ukonsentrert med midlertidig svekket hukommelse"eller noe lignende.
legene mente dette skulle være ett forbigående problem som ville rette seg på ett års tid..HEY,det er gått ett år nå.
det er trist.og veldig vanskelig å forholde seg til.det gjør at jeg ialefall ikke slapper av om jeg er på en butikk.
og,mange tanker i hodet.men magen hyler om mat.
lurer på BRUA GRILL pizza jeg da............åja.
super-lite-blogg-html-nerden kommer sterkere tilbake
torsdag 21. januar 2010
R.I.P
forresten,jeg glemte det ikke,men jeg visste ikke om jeg ville
men den 13 Januar skulle jeg egentlig blogge denne saken.
men dagen var snål,som den 13 Januar alltid er.
i år var det 7 år siden jeg mistet vennen min.
det var 6 år mellom oss,mn vi vokste opp veldig tett.søskenbarn i blodet,senere mer sjelevenner.ingen andre kom så nær.vi hadde egne bånd.
etter vi ble "voksne" ble båndene enda sterkere.
med mange hemmeligheter.
nå er jeg alene med dem og minnene.
men jeg har ikke tenkt å fortelle noen det jeg visste uansett.
det finnes ikke noe poeng i det nå.
jeg har sørget hardt disse årene.det er blitt mye lettere.men glemme kan jeg aldri.
fanken så sint jeg stadig har vært på deg,da jeg trenger hjelp til ting bare du kunne og gadd,blant annet.jeg kan eksplodere tvert på at du dro fra meg.
utrolig nok var vi aldri uvenner.jeg sier utrolig nok,fordi vi var så forbanna like-stae,egne,trassne,diskuterende.....rommet kunne bli hett da vi diskuterte,men det gikk alltid bra.kun en gang snudde du ryggen og gikk fra meg da jeg kjefta på deg.
jeg så på deg som en bror.søsken fighter,vi og,men aldri uvenner.
7 år
ufattelig.
tenker masse på deg.
håper du fant den roen du søkte.du kommuniserer dårligere nå enn før,så jeg vet for lite synes jeg.
respekterer valget du tok,at du ikke orket leve lenger.
det var ditt liv.
men det kunne blitt så mye bedre..
unner deg hvilen,men savner deg så
ARNFINN
men den 13 Januar skulle jeg egentlig blogge denne saken.
men dagen var snål,som den 13 Januar alltid er.
i år var det 7 år siden jeg mistet vennen min.
det var 6 år mellom oss,mn vi vokste opp veldig tett.søskenbarn i blodet,senere mer sjelevenner.ingen andre kom så nær.vi hadde egne bånd.
etter vi ble "voksne" ble båndene enda sterkere.
med mange hemmeligheter.
nå er jeg alene med dem og minnene.
men jeg har ikke tenkt å fortelle noen det jeg visste uansett.
det finnes ikke noe poeng i det nå.
jeg har sørget hardt disse årene.det er blitt mye lettere.men glemme kan jeg aldri.
fanken så sint jeg stadig har vært på deg,da jeg trenger hjelp til ting bare du kunne og gadd,blant annet.jeg kan eksplodere tvert på at du dro fra meg.
utrolig nok var vi aldri uvenner.jeg sier utrolig nok,fordi vi var så forbanna like-stae,egne,trassne,diskuterende.....rommet kunne bli hett da vi diskuterte,men det gikk alltid bra.kun en gang snudde du ryggen og gikk fra meg da jeg kjefta på deg.
jeg så på deg som en bror.søsken fighter,vi og,men aldri uvenner.
7 år
ufattelig.
tenker masse på deg.
håper du fant den roen du søkte.du kommuniserer dårligere nå enn før,så jeg vet for lite synes jeg.
respekterer valget du tok,at du ikke orket leve lenger.
det var ditt liv.
men det kunne blitt så mye bedre..
unner deg hvilen,men savner deg så
ARNFINN
STILL FIGHTING

tørr nesten ikke tenke tanken,langt mindre si det høyt.men tar sjansen på å blogge ordene,samtidig som jeg nibanker i bordet!!
nå er det værste over.
nå går det fremover.
var ikke i form da jeg våkna idag,men skjønte snart hvorfor.å krøke seg sammen så flatt som jeg hadde gjort og sovna så hardt,det gjorde ikke godt for en så "overkjørt"kropp.
men det kom seg.idag har jeg klart å pussle med noe småting i heimen.og da fikk dagen litt mer mening.
det var vanskelig å sove i går kveld.lå og tenkte på noe jeg sa til mor her en dag.
etter alt jeg nå har kjempet for å overleve og få et godt liv i gjen i over ett år,så skal jeg sikkert gå ut i veien og bli påkjørt og drept eller noe snart.
da ville alt være så jævlig bortkasta.
for at dette har vært ett sant hælvetesår,det er sikkert.
og jeg kjenner nå at jeg er utslitt.
har vært så fokusert på å greie denne runden,at jeg har ikke satt av tid til å bearbeide noe av hendelsene enda.
er redd det kommer.at det kan treffe hardt.ikke sikkert,men en reaksjon regner jeg med kommer.
jeg er beredt på å ta den kampen og,men steikje så viktig det da vil bli at folk ikke svikter.
fysisk svakhet er noe,det psykiske er det værste.
jeg savner fortsatt to som jeg anså som to av mine beste veninner.ikke hørt eller sett fra siden alt skjedde for over ett år siden.
begge er på facebook og,men snakker ikke til meg engang.
er det virkelig jeg som må være forståelig å skjønne det er vanskelig for dem å ta kontakt?noen sier meg nemlig det.
"man skal gjøre mot andre som man vil dem skal gjøre mot deg"
viktige ord.
og med tanke på hva jeg har stilt opp for den ene både gjennom pappas død og senere kreftkamp,ja da føler jeg meg rimelig sikker på hva jeg hadde forventet tilbake.
men savnet er der!
hva man rekker å tenke i løpet av en dag i isolasjon.jeg grubler hardt nå.
uansett:jeg har snart kommet meg gjennom det her og.
begynner å tenke på alt jeg snart skal gjøre...wee.
extase
tirsdag 19. januar 2010
LIVSLINJA
jau,tenkte å legge ut bilder av kula mi.utrolig hoven gitt,kanskje ikke så rart.
for så stor mage har jeg egentlig ikke.
ett bilde er fra for en uke siden med agraffer.det andre fra igår da agraffene var fjernet.
det ser faktisk kjempe bra ut.


hadde en så bra dag i går.brått var alt snudd.det hjalp nok å ta agraffene og å skylle ut væske fra under huden.
bra idag også,enda ikke tatt smertestillende.
men har planer om å legge meg igjen.
vondt i hodet hele tiden.

ja,også har jeg begynt å knaske disse pillene da.tas til mat.så heretter nytter det ikke å være for spontan,pillene må være med.
well,ta meg litt skjønnhetssøvn igjen.magen trenger det.
for så stor mage har jeg egentlig ikke.
ett bilde er fra for en uke siden med agraffer.det andre fra igår da agraffene var fjernet.
det ser faktisk kjempe bra ut.
hadde en så bra dag i går.brått var alt snudd.det hjalp nok å ta agraffene og å skylle ut væske fra under huden.
bra idag også,enda ikke tatt smertestillende.
men har planer om å legge meg igjen.
vondt i hodet hele tiden.
ja,også har jeg begynt å knaske disse pillene da.tas til mat.så heretter nytter det ikke å være for spontan,pillene må være med.
well,ta meg litt skjønnhetssøvn igjen.magen trenger det.
søndag 17. januar 2010
SUKK
da var den helga over og.
fredag klarte jeg nesten ikke komme ut av senga.hele kroppen brøt ut i voldsom smerte helvete.ringte mor tvert,hvorpå sykehuset ble kontaktet.
så da bar det innover.
ble mye venting og mye smertestillende.
Ylva var redd det var brokket som var kommet igjen.jeg ble skit redd.det ville ha betydd ny operasjon.
var avgårde til 2 forskjellige røntgen undersøkelser.ct måtte vente til lørdag,så da ble det innleggelse.
fanken så lei jeg er.
fikk ct tidlig på morgenen gudskjelov.
først en runde uten kontrast,da jeg egentlig er utsatt for mer enn nok stråling for flere år fremover.men det måtte bli en runde med kontrast også.
gudskjelov var det ikke brokk,men en væskeansamling.
bare gått i doprus hele helga.
var veldig spent på legevisitten idag,om jeg kunne få dra hjem.
da legen endelig kom,gikk han rett i angrep,for å si det sånn.agraffene ble fjernet kjapt og brutalt.fy F...
men det værste gjensto.plutselig var det en lang feit sprøyte der...
den ble kjørt inn i operasjonssåret mitt nederst og det ble skylla flere ganger.
det var ikke direkte godt nei.
endelig var han fornøyd.det var ikke blod eller værk der.
så nå håper vi det er slutt.
infeksjonsprøvene er på tur ned,og alt burde gå rette veien nå.
men smertestillende,det ville han ikke høre på at jeg trenger.
vi misforsto hverandre litt,typisk med mørke leger,og jeg ble direkte vrang.
for selv om det står i boka at man vanligvis ikke trenger smertestillende så lenge etter operasjon,så gjelder ikke det meg nå.det kjenner jeg vel best selv.
sitte eller ligge helt i ro,da går det greit.men jeg vil da kunne bevege meg litt og.
klarte fortelle han ett par ord om det med agraffene og,da han mente det ikke gjør vondt å fjerne dem.
BULLSHIT.
skulle ikke vært lov å si noe sånt før dem har prøvd selv.lurer ikke meg,så lenge det bare er ett år siden sist jeg gjorde det.
men,nå er dem borte.jeg er hjemmat.med smerter.
men da skal det ialefall ikke være farlige smerter,så jeg får bite sammen tenna.
nå kan det bare gå oppover!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
fredag klarte jeg nesten ikke komme ut av senga.hele kroppen brøt ut i voldsom smerte helvete.ringte mor tvert,hvorpå sykehuset ble kontaktet.
så da bar det innover.
ble mye venting og mye smertestillende.
Ylva var redd det var brokket som var kommet igjen.jeg ble skit redd.det ville ha betydd ny operasjon.
var avgårde til 2 forskjellige røntgen undersøkelser.ct måtte vente til lørdag,så da ble det innleggelse.
fanken så lei jeg er.
fikk ct tidlig på morgenen gudskjelov.
først en runde uten kontrast,da jeg egentlig er utsatt for mer enn nok stråling for flere år fremover.men det måtte bli en runde med kontrast også.
gudskjelov var det ikke brokk,men en væskeansamling.
bare gått i doprus hele helga.
var veldig spent på legevisitten idag,om jeg kunne få dra hjem.
da legen endelig kom,gikk han rett i angrep,for å si det sånn.agraffene ble fjernet kjapt og brutalt.fy F...
men det værste gjensto.plutselig var det en lang feit sprøyte der...
den ble kjørt inn i operasjonssåret mitt nederst og det ble skylla flere ganger.
det var ikke direkte godt nei.
endelig var han fornøyd.det var ikke blod eller værk der.
så nå håper vi det er slutt.
infeksjonsprøvene er på tur ned,og alt burde gå rette veien nå.
men smertestillende,det ville han ikke høre på at jeg trenger.
vi misforsto hverandre litt,typisk med mørke leger,og jeg ble direkte vrang.
for selv om det står i boka at man vanligvis ikke trenger smertestillende så lenge etter operasjon,så gjelder ikke det meg nå.det kjenner jeg vel best selv.
sitte eller ligge helt i ro,da går det greit.men jeg vil da kunne bevege meg litt og.
klarte fortelle han ett par ord om det med agraffene og,da han mente det ikke gjør vondt å fjerne dem.
BULLSHIT.
skulle ikke vært lov å si noe sånt før dem har prøvd selv.lurer ikke meg,så lenge det bare er ett år siden sist jeg gjorde det.
men,nå er dem borte.jeg er hjemmat.med smerter.
men da skal det ialefall ikke være farlige smerter,så jeg får bite sammen tenna.
nå kan det bare gå oppover!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)