at man ikke kunne se dem uten gjennom et kraftig forstørrelsesglass. Den ene var svarthåret og den andre var rødhåret, og begge levde av sånt som var søtt og godt, og det fikk de nok av. De trallet og sang, og når de ikke sov, og ikke spiste, så hakket og banket de i tanna for å gjøre huset stort og fint og romslig.
Men en dag syntes den ene av dem at det snart kunne klare seg. "Nei Karius", sa han, "nå har vi hugget og hakket og hugget og hakket. Nå er jammen huset vårt stort nok, syns jeg.
Hei, hurra, hurra, hurra!
Vi to har det jammen bra.
Her i tennene til Elin
er vi aldri sukkerlens.
Søte karameller små
er det beste vi kan få,
og så det som vi får nå:
Deilig loff med sirup på!
Tra la la la la, tra la la la la
tra la la la la la la la la!
nei nei nei,nå er jeg lei.
tanntrollene skal bort i en fei...
tannlegen ble neste stopp,
skal si trollene fikk sjokk.
borr borr,
Være Trist-Sangen!
Alt som var av søtt og godt
det er borte stort og smått.
Alt har børsten feiet bort,
det var veldig dårlig gjort!
Her er ikke noe nå -
ingen karameller små,
ingen loff med sirup på -
Å hvordan skal dette gå...
Etter tannlegen
Å hvor skal vi bo i natt ?
Tanna her er slett og glatt !
Å jeg er så sint så sint
at jeg nesten flyr i flint !
Men det er nok ingen råd,
for vi er så altfor små.
Vi er trette begge to,
men har ingen sted å bo.
kunne jeg enda sagt snipp snapp snute
må bare vise den geniale helsegrillen min.
