har bakt pepperkaker ikveld,i ett tappert forsøk på å
muntre meg selv opp.
kjennes ikke som jeg lyktes særlig.
det her med Terje gutten begynne rå tære noe veldig.
han er fortsatt bevistløs,men puster selv nå.
far har vært på sykehuset idag,og han sa at Terjes hue er blitt mye større nå.
så denne svulsten er hissig.
uff,det svir inni meg.
svir både natt og dag nå.
og med tanke på hva jeg selv skal igjennom snart,så er det ikke lett å vite hva som blir rett å gjøre.
er superstressa.rastløs.lei meg.og jeg vet ikke hva.

ellers må det nevnes at Mina Helene er 1 år idag.hipp hurra.
tenk at det er gått et år allerede.
tror det har vekke noen sårede vibber i meg idag og.for det var så leit å gå glipp av de første månedene hennes,så nært jeg fulgte med under hele svangerskapet,ja,til og med tia før svangerskapet........hehe.
men imårra skal jeg i bursdag.smaka på mor`s mange kaker og nyte solstråla.
good night

LITT AV HVERT

jeg har fortsatt veldig lyst på WORRY DOLLS.
men usikker på hvor mange esker jeg må bestille ; )

legenden sier at man skal ta en dukke å fortelle ett problem til.så legger man den under puten om natten.om morgenen skal problemet være borte

i går kveld leste jeg et gammelt hjemmet,og der fant jeg en liten artikkel om en ring jeg har.
shakti akupressur ringen.den er taggete,spikeraktig.den føres opp og ned på hver en finger 20-30 ganger.den øker blodsirkulasjonen og demper leddsmerter.
jeg har hatt den noen år nå,og den er fantastisk.fåes kjøpt i helsekostbutikker



jeg har enda mer på hjertet,nå i disse ønske seg/gavetider.
for jeg har endelig funnet en shampoo,balsam og hårkur som ikke koster skjorta.
er kjempe fornøyd med disse produktene

VENTETIDEN

på alle måter er det ventetid.
venter på jul.det er vel hva di fleste gjør nå.vente på nissen og gavene,om man har vært snill nok.
vente på snø.jo,det hadde vært koslig.det gir mer julestemning om det hadde kommet litt hvitt.
gjøre som Heidi foreslo da kanskje,finne frem melis og en sil............

julekakene er i boks.leiligheta er vasket i alle kroker og kriker.
jaja,så gjorde jeg det i sommer da,men er ikke så møkkete igjen enda vel.
julegavene er nesten ferdige,mangler en.
og takk og lov for det,sånn økonomien skulle snu stjerten til like før jul.
champisen står pent i skapet og venter på å feire at helvetes året er omme.desverre fortsetter helvetesåret neste år også.men håper det tar slutt i første halvdel.

har da pynta med noen små nisser også.det får holde.ikke så gla i dissa skapningene.











hatt et par kjee dager nå,med å ta det med ro..øh,sånn ca.
har ikke turt å trimme hverken i går eller i dag.
prøvd å bruke brokk belte idag,men det var da slettes ikke noe godt.
det går nå på et vis,men ikke smertefritt.
bare ikke lyst på sykehustur nå.
dessuten har jeg terje.
det er full forvirring om hvor han skal "oppbevares".
sykehuset oppga til far i går kveld da han var der at Terje muligens skulle flyttes hjem idag.
jeg ringte boligen ved 2 tiden,men dem hadde ikke hørt snakk om det en gang.
dem ringte igjen senere i efta,men visste enda ingenting.
så hva nå?
det beste er,mener jeg at han får være hjemme den siste tiden.
for han oppfatter mer enn en kan tro.
men nå er jeg redd boligen prøver å stanse dette.
dem vil nok hevde dem ikke har kapasitet til dette.

venter spent på neste telefon.

så ja,det er ventetid

SNOP

fantastisk,popcorn kan man spise en del av,ja sett i forhold til anna snop da.
på bildet ser en hvor mye man kan spise av det forskjellige snopet i mengde i fht det andre,i kalorier

Kalorier i julegodteri
(alle tall i kcal per 100 gram)

Valnøtter: 660
Hasselnøtter: 652
Mandler: 621
Melkesjokolade: 550
Delfiakake: 527
Marsipangris m/sjokolade: 480
Marsipangris: 450
Kokosboller: 411
Tørkede dadler: 288
Tørkede fiken: 28

Fett i julegodteri
Hasselnøtter: 88 prosent*
Valnøtter: 84 prosent*
Mandler: 81 prosent*
Delfiakake: 73 prosent
Melkesjokolade: 56 prosent
Marsipangris m/sjokolade: 52 prosent
Marsipangris u/sjokolade: 50 prosent
Kokosboller: 44 prosent
Tørkede fiken: 5 prosent
Tørkede dadler: 0 prosent

pjuh.årets goro bakst er unnagjort.
det tar noen timer det,når en skal bake tell ett harem.
vurderte sterkt å bake bare svarte goroer.syntes dem var kule.
men så er det jo noen da som er så tradisjonsbundet....*kremt*

ellers er jeg bare fortvilet.
det meste går liksom litt imot en nå.
idag kom det brev om at strømmen blir dyrere også.

alt blir dyrere.men trygden er den samme.
og jeg ser virkelig ingen mulighet til å jobbe for å tjene noen kroner nå.
og heller ikke det neste halve året.
begynner å bli livredd jeg må selge å flytte.
passer liksom litt dåli inn i tidsplanen nå.

men vindus shopping er gratis





a>

mer elendighet

sliten.
tidlig oppe for å komme meg til legen idag.
for det første så er langtidsblodsukekret for høyt,men det kan skyldes
den hissige betennelsen jeg hadde i oktober,med 3 reale pencilinkurer.
men;jeg har antageligvis pådratt meg brokk.
fastlegen skulle kontakte sykehuset,men jeg akter ikke å la noen få røre meg om det ikke står om livet nå før i Januar.
skal alltids takle smertene..
har kjent det en stund,når jeg har gått turer.
er som å ha hold,men helt oppunder ribbein.
så nå må jeg prøve å være litt i ro noen dager for å se om det hjelper.
i morgen skal jeg bare pusse vinduer og bake goro.....kremt!
det får holde.

åh,jeg som var så godt i gang med å trimme.
buhuu.

ingen forandring med Terje idag

FLASH BACK

dristet meg på sykehuset idag,på intensiven.
og jeg slet.
flash back.
jeg huska så alt for godt den gangen,hvor dusjrommet var,der jeg hadde min første dusjkamp i januar.jeg så det ene rommet jeg lå på.
jeg kjente igjen luft og lyder.
og værst av alt,lydene av maskinene,da spesiellt den vannbobletanken(surstoff).
men jeg var ikke der for å sutre over min egen kamp idag.

som Terje sliter nå.det var ingen kontakt å få.
han bare lå der med haugevis med ledninger og maskiner rundt seg.
høy feber,men iskald på kroppen.
marmoreringen har startet nederst på det ene beinet nå.
hjernesvulsten er veldig hissig nå.

medisineringen er trappet gradvis ned idag,og er nå avsluttet.så gjenstår det å se hvordan han greier seg på egen hånd.
ikveld blir han flyttet til vanlig sengepost,dødens venterom.

jeg er så rastløs.fått sovet litt,spist smått og er kvalm.
hodet sprekker snart og er helt på virr.

FRUSTRASJON

okei,nå har jeg virkelig tenkt å få blåst ut litt her.
kjenner jeg er sånn passe irritert,frustrert,lei meg og alt på en gang nå.

Terje og jeg er ikke egentlig i slekt.
etter at mor og far ble borte,er Terje på mange måter alene.
men han har noe familie.
onkelen hans er også vergen hans.og jeg bare nevner det at han tilhører formuetoppen i kommunen.

jeg kjenner ikke den familien så godt.men klart vi har hilst en del ganger i løpet av årene.
dem kom inn i bildet da Terje flyttet i bolig,og etter at moramor og Trygve(foreldrene)flyttet på et eldretun og senere sykehjem.
moramor var aldri,på papiret,umyndiggjort.men slik fungerte det.
hun fikk aldri mer ha penger etter hun ble syk.
en gang Trygve kollapset på apoteket og ble lagt inn på sykehuset,måtte jeg pendle mellom hjemme og Butterkvern flere ganger om dagen.moramor var dement,og husket ikke hvorfor mannen aldri kom hjem eller andre viktige ting.
vasken på kjøkkenet tettet seg,og jeg kontaktet denne vergen,fordi moramor ikke hadde så mye som en femtiøring i lommeboka si.da kom han,satte seg og ga meg 50 kr for å gå på butikken å kjøpe plumbo.
vekselen skulle helt klart han ha tilbake.ikke nok med det,jeg slet som en gal for å få fikset vasken,men shan satt å så på.
i samme omgang skulle moramor til kontroll på sykehuset,og det var alltid jeg som fulgte henne,med glede.
men vi fikk ikke med penger hverken til taxi,lege eller medisiner.
vi måtte innom sykerommet der trygve lå for å få penger til dette.
siden jeg fikk førerkort,har jeg kjørt dem til så godt som alt dem har skullet.handle en gang i uka,leger,kirkegård osv....og det er hyggelige minner.
jeg har vasket for dem hver andre uke da dem bodde på butterkvern,og jeg vasket klærne.
sjeldent så jeg familien.
da moramor døde,gikk ting greit,fordi trygve var til stede og lot meg delta.
da Trygve døde i November ifjor,fikk jeg først vite det gjennom dødsannonsen i avisa.
i begravelsen fikk jeg en brun grismatpose med bilder av meg som hang på sykehjemmet.
og jeg ble oversett totalt i forhold til alt som foregikk.
forresten den hurtigste og kjedeligste begravelsen jeg har vært i.
når Terje nå ble syk i høst,og operert for en svær svulst på hjernen,fikk jeg først vite det gjennom et søskenbarn av Terje som jeg har bra kontakt med.
jeg reiste rett til Lillehammer da,og var der annen hver dag.
brått en kveld jeg kom dit,var han sendt tilbake til boligen,uten at jeg fikk vite det heller.
siden har jeg vært i boligen annenhver dag,bortsett fra den uka jeg selv lå på sykehuset.
siste 2 ukene nå har jeg vært der hver dag.
og endelig har vergen gitt beskjed om at jeg skal behandles som pårørende og få informasjon.
så ringer far meg tidlig idag,da har vergen ringt han og sagt at terje var sendt på sykehuset i går kveld.
jeg kunne ikke dra innover da,men far dro.da han ringte meg fikk jeg vite at det sto veldig dåli til.Terje mistet bevisstheten i går kveld,var kald og hadde dåli hjerteflimmer.
først litt over 15 idag fikk jeg en enkel msn fra boligen,der det sto at Terje er på sykehuset på grunn av uvi,er i de beste hender og kommer hjem når han blir bedre...
jeg sendte svar om at jeg vet.og at det ikke er vits å pynte på sannheten,for på sykehueset sa dem det ikke er håp.
det gikk 4 timer til før jeg fikk ny sms om at nei,det ser ikke bra ut.........
nå kjenner jeg,at midt i sorgen så er jeg passe irritert.
det burde vært unødvendig at det skal bli slik.
så vidt jeg vet,er jeg ingen trussel i forhold til arv.
jeg var/er bare glad i denne lille familien som alltid har vært der.
på all denne tiden har jeg enda ikke møtt familien nedi boligen,selv om jeg har vært der forskjellige dager og tider.
jeg er rastløs.
vet ikke hva jeg skal gjøre.lot være å reise inn på sykehuset idag,da vergen ialefall sa til far at dem skulle dit ikveld.
men imorgen,da drar jeg.

jeg håper jeg en dag får min lønn i himmelen.......
utakk er verdens lønn,det er ialefall sikkert.
eneste trøsten er at den lille familien alltid brydde seg og var takknemlige.jeg var jenta dems.
det er det viktigste,så kan familien glom bare kose seg videre med alt dem blir ved.
jeg har bildealbumene,dem fikk jeg av Trygve før han døde.
det er mer verdt enn noe for meg...

vente