awwee

dagene er lange.blir stort sett å ligge i senga eller på sofaen å håpe tiden går fort.
var overrasket fra morgenen av idag,da smertene var så små at jeg ikke trengte noe smertestillende før 12.
men akk,det kom.i efta har jeg hatt vondere enn noe så langt.er ikke redd egentlig,for det her er nok gro smerter.
er ett stort hull der som skal gro igjen.
og det går ganske greit når man er HELT i ro.men usj når jeg må opp og avgårde.
og når jeg må,så haster det og.
ikveld kom det ca to tårer helt ufrivillig og.de første i år.men dem tørka fort da.
gir ikke opp nå nei.
mor har tatt på seg oppgaven å undersøke litt imorgen om jeg egentlig har nok smertelindring nå.
stingene skal taes søndag,så det må jo bety at det værste snart er over.
første dagen uten besøk idag og,men det har vært litt godt.
eller,hehe.Heidi dukker jo opp da.kjempe god hjelp har jeg der.uvurderlig.
får posten min hver dag,søppla blir borte,støvsugeren fjerner beapels,og masse anna.
så takknemlig.
med nettverket jeg har rundt meg,så har jeg ikke lov å klage.
venner og foreldre er suverene.
tenkt å legge ut noen bilder fra sykehuset.
blir sikkert bare rot,men kaster dem bare inn her jeg.
ingenting er ryddig rundt meg nå lell

DET GJØR VONDT

er treg med bloggingen nå.
var kanskje litt vel optimist da jeg mente jeg skulle få blogget underveis.
orker ikke skrive så mye nå heller,men det kommer mer siden,samt bilder.

07.50 forrige mandag startet ialefall operasjonen,og den skulle ta 5 timer og 3 kvarter.
og kan ikke glemme den hoppende lege,Ylva ved sengen min like etterpå for å få vekket meg...så happy,for alt hadde gått bedre enn selv hun hadde våget tro på.

alt gikk i en stor operasjon.svulsten ble fjernet og brokk,ikke bare ett,men mange visstnok.
eneste komplikasjonen som oppsto var smertepumpa jeg hadde i ryggmargen som hadde blitt litt skjev,og lammet høyre beinet mitt.det var ekkelt.
så den ble skrudd av og jeg fikk dopet intravenøst.noe som slettes ikke var nok.
men dagen etter gikk det fint igjen.
ble ett døgn på intensiven før jeg var på post.
her hadde jeg to kvelder med oppkast,noe som slettes ikke var behagelig med nyoperert mage.
ikke tenkt å gå i så veldige detaljer,men kan si at systemet mitt begynte å fungere igjen rekordfort.
umåtelig mye doflying,og det tar på,men ellers går det bedre og bedre.
skifta på sår idag,og det ser faktisk fint ut..sånn realistisk og på sikt ut.
hele kula er bandasjert da,og så blå og hoven.men hva er det å klage for.
søndag fikk jeg reise hjem,Ylva rakte meg hånden og sa hun sjeldent har vært gladere for å sende noen hjem.
idag har det vært tydelig fremgang i produksjonen,og jeg har tatt mindre smertestillende.men akk,jeg kjenner det.

jeg er happy,men også litt skremt over at det gikk så glatt.

skal blogge mer siden,kjenner en lett morfin døs her nå