26 og 27 Desember 2008

fortsetter med mor`s notater,og legejournal:

mor ringte Elverum tidlig på morgenen,og fikk beskjed om at det var klarert med med.Hamar om innleggelse.da hun ringte dit ble hun avvist.og ble satt over til AMK hvor hun ba om å få en bil og at det hastet.svaret var at jeg først måtte til legevakt.da mor forklarte jeg var i ferd med å dø,fikk hun fortsatt til svar at jeg måtte komme meg på legevakta.måtte snakke med en lege,og i fht til diabetes ble det omsider rekvirert en sykebil.men den brukte godt over halvtimen før den kom.
innen jeg kom til sykehuset hadde jeg hatt ett anfall i bilen,var iskald og uttørret så det var ikke mulig å ta blodprøver.fikk 7 liter væske intravenøst umiddelbart.
i følge journalen ble det satt 11 diagnoser ved innleggelse
lavt blodtrykk og puls,akutt nyresvikt og septisk sjokk.
ble intubert,da pusten ble dårligere.
ble en hurtig operasjon da buktrykket ble farlig forverret(så hoven,så jeg nesten sprakk)tykktarmen var skadet,og det lakk fra tarm og ut i buken,dvs kraftig blodforgiftet.
det ble lagt ut en midlertidig stomi for å ta av for trykket.ble lagt i respirator.
etter ett døgn,øker igjen trykket i buken kraftig,og det må foretas en ny akutt operasjon.igjen er tykktarmen hoven og sprekker mer.
nå måtte alt fjernes.og ettersom den skjæres ut,finner man at hele tarmen var ødelagt,at den sprakk over alt.med andre ord,hadde aldri overlevd om jeg ikke allerede lå der jeg gjorde.svært kritisk tilstand.
i en annen journal står det også at jeg ble gjenopplivet ved en anledning dette døgnet.ble liggende i respirator i 4 døgn,mens organene begynte å fungere litt etter litt.
jeg selv husker ikke noe av dette,men hadde bedt om å få dø,slippe mer stress noen ganger.

26 Desember 2008

ETTER MOR`S NOTATER:

syntes jeg virket bedre fra morgenen av,og reiste derfor på familietreff på Dal,mens jeg ble igjen hos bestemor.
tilstanden forverret seg hele dagen,og ei veninne av mor kom derfor til bestemor for å hjelpe.hun ringte sykehuset,men hun kom ingen vei,fordi jeg er myndig og at hun ikke var pårørende.jeg snakka med sykehuset i telefon og fortalte jeg hadde det bra.case cloosed.
bare det at jeg husker ikke at denne dagen har funnet sted.
fikk ikke i meg noe mat,bare litervis av væske.
blodsukkeret steg og steg.
alt rant ut av meg igjen.
mor kom tilbake og ringte sykehuset.fikk bare beskjed om å sette mer hurtigvirkende insulin og følge med!"
jeg hadde bare døset og vært fortumlet.
dem visste ikke da at jeg ikke var våken,for jeg kommuniserte.
merkelige greier,og vi hadde trodd jeg skulle huske glimt etterhvert,men det har enda ikke skjedd.
siste i dagens notat fra mor er at jeg var konstant iskald.

jammen dukka det opp et par nye nisser.denne gangen av det koselige slaget som til og med jeg kan like.
så dem fikk sofaplass med en gang.


for ellers er det jo engler jeg er mest glad i.
det husket Heidi,så her er nyeste tilskuddet i samlinga mi.den lå under treet igår.





har fått mange fine gaver.faktisk ikke en eneste jeg ikke trenger.
endel praktiske ting jeg har ønsket meg til sykehusoppholdet også.
fikk en sjikkelig skriver også,en sånn fotoskriver sak,så avansert at foreløbig har dette tekniske vidunderet som jeg er bare turt å skulme på esken som står midt i gangen.
får snart varme opp og se om jeg tørr sprette teipen.

så fikk jeg den aller siste gava fra Terje gutten da.
var veldig spent på det,og skuffet ble jeg ikke.kjempe fint var det,og er tatt i bruk

JULAFTEN

så var vi her igjen.
hva feirer DU idag?
hvorfor er denne dagen egentlig så viktig?
det her undrer jeg på år etter år.
jeg trodde jeg skulle glede meg mer over julen dette året,men sliter med splittede følelser.
jo visst skal jeg feire at jeg fikk oppleve ett år til.jeg skal feire alle gode minner.og jeg kommer til å glede meg over alle pakkene jeg åpner.
men jeg gruer litt til maten.er ikke glad i feit mat i utgangspunktet,og får kvelningsfølelse bare av å tenke på lufta.julematlufta sitter i meg som en plagsom flått fra i fjor.jeg trodde jeg hadde vært fornuftig i jobben emd å bearbeide siste året.en dag av gangen,ett og ett skritt.
all julestas som ble slengt ned i kasser i februar da jeg hulkende kom hjem og hadde gått glipp av alt,dem er tatt frem igjen og gransket en og en.
kanskje jeg bare skal si til meg selv det jeg sa da jeg våkna i januar:neste åt......kanskje alt ser bedre ut neste år.
vel,jeg skal ikke sitte her å klage.mange har det utrolig mye verre.
jeg er takknemmelig for familien,gode venner og alt jeg har.
skulle bære ønskje je kunne vøri fire år i romjul`n...

alt overskygges bare litt av det jeg skal igjennom om bare 1.5 uke.
kvalm av å tenke på det.

og så var det det her med at jeg skulle skrive dag for dag det som skjedde ifjor da.
kan ikke huske så mye av julekvelden ifjor.far var her en tur på dagen.var vel eneste da jeg var oppe og.eller,jeg hadde dusjet,men kan ikke huske det.
mor kom å kledde på meg og vi dro til bestemor.
det jeg husker er altså julematlufta som slo mot meg,spesiellt surkålen.jeg husker alt var så rødt,og at tante satt på huk ved ovnen å la inn ved.
jeg klarte ikke stå så jeg ble lagt rett i senga til bestemor.
så husker jeg ett glimt av at jeg lå på gulvet,og tante hjalp meg å pakke opp pakkene mine.
noen veldig få ting husker jeg at jeg fikk.

man kan vel undre seg på hvorfor ingen sendte meg på sykehuset her og nå.
men jeg er sta serru.så sta at ingen overprøvde mine protester.
jeg husker ikke at alle dro igjen.jeg husker bare ikke mer.



fortsettelsen følger imorgen,og da blir det etter mor sine notater


ønsker alle en strålende kveld.

THESE ARE SPECIAL TIMES

VIL ØNSKE ALLE MINE BLOGGVENNER EN FREDFYLT OG INNHOLDSRIK JULETID

LILLEJULAFTEN

jammen er det lillejulaften.
er fryktelig usikker på hva man skal føle.
sitter mest å gruer for julemiddagen imorgen.
ikke særlig gode minne rom den fra ifjor.spesiellt surkålen.
husker det var skinkestek med surkål en søndag i januar eller februar.ble regelrett syk av lufta,og har ikke takla den siden.

det står i journalen min fra lillejulaften ifjor at det var gjort positivt funn av en svært smittsom mage/tarm sykdom.crp var stigende,men at jeg var i klinisk bedring.
selv husker jeg knapt at jeg vandret ut fra isolatet,der pleierne spritet alt jeg tok i,gjennom halve sykehuset,kafe/kiosk og ut døra...
mor og Frode hentet meg,og av mor sine notater,og Frode sitt brev til pasientskadenemda,ble dem sjokkerte over hva dem møtte.
jeg er ikke i stand om å huske jeg kom hjem,eller at jeg hadde besøk om kvelden.jeg husker ikke natten heller.hvordan jeg i det hele tatt har klart meg aner jeg ikke.
ved senere google søk,så viser det seg at dette viruset sammens med diabetes kan være dødelig.
so horray.
det her er også det siste døgnet jeg har noenlunde små glimt fra,fra julen i fjor.

mange tanker,og jeg har valgt å jobbe med en og en dag nå,sånn at jeg kan gjøre meg ferdig med det.
tankene går også til dem jeg har mistet i det siste.
spesiellt går tankene til Arnfinn,bestefar,moramora mi og Terje gutten.

men det finnes gleder,store gleder.voksende gleder.
Nikolai og Noah.
større og større.men like gromme.
kost oss med kaker,brus og kaffe idag.og litt wii.(mye).og det var bare å finne seg i fotografen,for det nye mobilkameraet måtte testes.

filler`n.
denna blogginga har jeg en anelse problemer med.
men det jeg prøvde å si her,var hvordan jeg hadde det for ett år siden.
da var jeg lagt på isolat,hvor alle som kom inn kom i gule frakker,munnbind og trekk på skoa.
og det smertehelvete...
og redselen.
så nå er jeg bare så glad for det minste jeg gjør.vaske,rydde,gå tur,møte venner...alt.
fantastisk.
skal skrive mer imorgen.

SHALOOM

og,respons,en liten kommentar fra dere som leser hadde vært veldig hyggelig,sånn at jeg ser hvem som er med her inne

Begravelse

s320/DSC00010.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5418189102947354738" />

Pia har fått julegave av meg idag...og så stolt da.
også har vi vært hos Maja i Dala dog shop.
ører ble nappa og klør klippa.ble litt furt på Maja da,tross alt.
men så kjøpte hun jo med seg julesnopen hjem og da.så da er det greit.
nå er Pia ferdig til jul
Bea er også ferdig.ren do idag,men gir egentlig jevnt faen og sover videre.

vært på kirkegården også og hengt opp kransen jeg har laget.
den jeg skulle lage ifjor som aldri ble noe av.

og så har jeg vært nedom Gamlegata å hentet julegaven min fra Terje.
blanda følelser,men dog veldig hyggelig.
kanskje det var aller siste gangen jeg var der nede?trist

mandag 21. desember 2009

Begravelse

da er det over.
Terje ble begravet idag,og på mange måter ble Skrållan med.
den epoken er over nå.
ble skikkelig overrasket da jeg fikk se sangheftet.bildet er jo det jeg tok av han da far hadde med seg ene katten på besøk,nøyaktig 25 oktober,selv om nevøen sa det var 3-4 uker siden i tala si.men hva vet vel han?
han mente det var det siste bildet av Terje.
men hva vet vel han?
har tatt masse bilder jeg,men er selvsagt ikke spurt meg da.
det var den ene gangen jeg ble nevt også,at jeg har tatt bildet...
overraskende nok var kirka full(ikke sidebenkene da),og så mye blomster.
oppå kista sto gråtass,traktoren som Terje var så glad i.
gråtass sangen ble også spilt.det var veldig fint og riktig.
men følelsen av å bli nedverdiget og tråkka ned er enorm.dem som jobber i omsorgsboligen ble skrytt i været,noe dem fortjener også,men det hørtes ut som dem var de eneste utenom søskenbarn og naboer som hadde brydd seg.
blant annet ble det sagt av nevøen i hans tale at det var beboere og betjening i boligen som hadde besøkt Terje på sykehuset.
mulig jeg er forbanna sårbar nå,men det sårer.
til og med var to fra boligen plukket ut til å bære kisten,og jeg ble aldri spurt.
vel,time to move on!
jeg har bare gode minner,og dem kan aldri noen ta fra meg.







spesiellt ble det også da telefonen ringte nå ikveld,og jeg så det var fra boligen.det ga ett vondt sug i magen.
lurte på om jeg kunne komme ned å hente julegaven min fra Terje.
den var kjøpt mens han enda var oppegående,og han hadde vært glad for å skulle gi meg den.så da er det vel greit da..men det kom brått.
min julegave til Terje som var den første jeg kjøpte i høst har jeg gjemt igjen.

det var absolutt på sin plass idag å kjøpe en engel.



ellers må jeg nevne at for ett år siden ble jeg overført fra Hamar til Elverum sykehus,og det var nå all feilbehandlinga som nesten kostet meg livet startet.
av alle ting husker jeg så vidt at jeg lå på nyfødtavdelinga og fikk morfin i låret med jevne mellomrom.med tanke på hva som ett døgn senere ble oppdaget,så er det skummelt å vite jeg lå hvor jeg lå.

fortsettelse følger..er tom.virkelig tom.

savner Terje gutten min