29 og 30 Desember

ble ikke noe blogging i går,da jeg prioriterte å ta en besøksrunde til venner.
først besøkte jeg væsle gullet Mina Helene og dissa rare foreldra hennes.
og far i huset kan virkelig å lage mat.

så var det på tide å besøke grom gutta mine.abstinensene blir store etter en uke.
får håpe dem besøker meg under sykeperioden som står forann meg.
vi koste oss med togbanebygging,godis,kaffe og litt maskerade.
Nikolai syntes jeg bare kunne bli der,måte på,hadde jo ikke sett meg på over en uke jo..
og så sier han hade mamma når jeg går igjen*sukk hjerte,men brist ikke..."



idag er det full rulle.
kjørt bestemor på obs.smart ama,ringte og spurte om hun skulle handle.først var svaret nei,men når hun spurte hvor jeg skulle og jeg svarte at det er det samme-ja da slo hun til gitt.
men,det er tross alt lenge til neste gang jeg får hjulpet henne.
og som jeg kommer til å savne Pia...

det er forresten svinkaldt..wohooo.
tillater jeg meg å fryse,så tenker jeg bare på varmen om sommeren.
den er værre enn noe.

vel,får fortsette med notatene til mor;
29
"gladmelding.skal prøve å koble fra respirator,går noenlunde greit,men må ha hjelp til pusten.stort sett bare glimtvis våken"

30
"ute av respirator idag.går litt bedre idag,men må fortsatt ha hjelp til pusten"
sover mer enn våken,men har kommunisert noe idag,omtåket men husker små glimt"

ok,det her husker jeg brokvis.
kan tro jeg fikk sjokk.husker en sykepleier sa til meg at nå får du besøk.
for det første,hvorfor vekket noen meg for å si det?pleier da ikke ha pleiere på soverommet mitt.
lettere forvirra så jeg på døra da den ble åpnet.der kom mor og far,side om side inn med Toril og Frode bak.
hallo,jeg har vel ikke sett foreldrene mine ordentlig sammen på 14 år eller noe.
og begge bar preg av å ha grått.dem kom på hver sin side og holdt meg i hånda...øh,what the...?
og å se far kjempe slik..
leppene mine hadde sprukket etter intubering,maske osv.jeg fikk en menthol lepomade..det var nå min eneste eiendel..og den tviholdt jeg.
det er det eneste jeg husker så langt.ble nok borte igjen her,for jeg vet ikke at dem gikk igjen eller noe.

legger med noen av bildene jeg tok julekvelden.
så stille og fint ute



BTW:aner ikke om noen leser bloggen min jeg........

28 Desember

idag er det 4 år siden moramora mi døde.
som jeg savner henne.
så jeg har vært på grava å tent lys idag.der var det ikke satt ett eneste fotspor siden begravelsen til Terje den 21.
men det sjokkerte ikke akkurat.



er litt fortvilet over at jeg ikke får tent lys der på en stund nå,men tenner lys hver kveld for dem jeg var så glad i.
det var fantastisk vær idag.bitende kaldt,men solen glødet,og jeg husker alt for godt januar dagene og synet av gnistrende kald sollys over kirkespiret i Hamar som var utsikten jeg hadde.




mor`s notat fra denne dagen for ett år siden:
"fortsatt kritisk,men stabil.
mistet mye blod og får nå blodoverføringer.
viste litt tegn til å være med idag,gløttet litt med øynene når jeg snakker til henne.
holdes nede og i ro"

jeg tror jeg fikk 4 blodoverføringer i alt.2 etter jeg var våken igjen.
det var ekkelt.ble glovarm og fikk metallsmak i munnen.

nyter dagene så godt jeg kan.men føler meg noe stresset.
så mye jeg må rekke å gjøre før januar,at jeg egentlig glemmer det er jul.
men jeg har ikke tid til å slappe av.det får jeg nok tid til senere.
mange jeg kunne tenkt meg å treffe før operasjonen,men tjohoo som dagene går.

26 og 27 Desember 2008

fortsetter med mor`s notater,og legejournal:

mor ringte Elverum tidlig på morgenen,og fikk beskjed om at det var klarert med med.Hamar om innleggelse.da hun ringte dit ble hun avvist.og ble satt over til AMK hvor hun ba om å få en bil og at det hastet.svaret var at jeg først måtte til legevakt.da mor forklarte jeg var i ferd med å dø,fikk hun fortsatt til svar at jeg måtte komme meg på legevakta.måtte snakke med en lege,og i fht til diabetes ble det omsider rekvirert en sykebil.men den brukte godt over halvtimen før den kom.
innen jeg kom til sykehuset hadde jeg hatt ett anfall i bilen,var iskald og uttørret så det var ikke mulig å ta blodprøver.fikk 7 liter væske intravenøst umiddelbart.
i følge journalen ble det satt 11 diagnoser ved innleggelse
lavt blodtrykk og puls,akutt nyresvikt og septisk sjokk.
ble intubert,da pusten ble dårligere.
ble en hurtig operasjon da buktrykket ble farlig forverret(så hoven,så jeg nesten sprakk)tykktarmen var skadet,og det lakk fra tarm og ut i buken,dvs kraftig blodforgiftet.
det ble lagt ut en midlertidig stomi for å ta av for trykket.ble lagt i respirator.
etter ett døgn,øker igjen trykket i buken kraftig,og det må foretas en ny akutt operasjon.igjen er tykktarmen hoven og sprekker mer.
nå måtte alt fjernes.og ettersom den skjæres ut,finner man at hele tarmen var ødelagt,at den sprakk over alt.med andre ord,hadde aldri overlevd om jeg ikke allerede lå der jeg gjorde.svært kritisk tilstand.
i en annen journal står det også at jeg ble gjenopplivet ved en anledning dette døgnet.ble liggende i respirator i 4 døgn,mens organene begynte å fungere litt etter litt.
jeg selv husker ikke noe av dette,men hadde bedt om å få dø,slippe mer stress noen ganger.

26 Desember 2008

ETTER MOR`S NOTATER:

syntes jeg virket bedre fra morgenen av,og reiste derfor på familietreff på Dal,mens jeg ble igjen hos bestemor.
tilstanden forverret seg hele dagen,og ei veninne av mor kom derfor til bestemor for å hjelpe.hun ringte sykehuset,men hun kom ingen vei,fordi jeg er myndig og at hun ikke var pårørende.jeg snakka med sykehuset i telefon og fortalte jeg hadde det bra.case cloosed.
bare det at jeg husker ikke at denne dagen har funnet sted.
fikk ikke i meg noe mat,bare litervis av væske.
blodsukkeret steg og steg.
alt rant ut av meg igjen.
mor kom tilbake og ringte sykehuset.fikk bare beskjed om å sette mer hurtigvirkende insulin og følge med!"
jeg hadde bare døset og vært fortumlet.
dem visste ikke da at jeg ikke var våken,for jeg kommuniserte.
merkelige greier,og vi hadde trodd jeg skulle huske glimt etterhvert,men det har enda ikke skjedd.
siste i dagens notat fra mor er at jeg var konstant iskald.

jammen dukka det opp et par nye nisser.denne gangen av det koselige slaget som til og med jeg kan like.
så dem fikk sofaplass med en gang.


for ellers er det jo engler jeg er mest glad i.
det husket Heidi,så her er nyeste tilskuddet i samlinga mi.den lå under treet igår.





har fått mange fine gaver.faktisk ikke en eneste jeg ikke trenger.
endel praktiske ting jeg har ønsket meg til sykehusoppholdet også.
fikk en sjikkelig skriver også,en sånn fotoskriver sak,så avansert at foreløbig har dette tekniske vidunderet som jeg er bare turt å skulme på esken som står midt i gangen.
får snart varme opp og se om jeg tørr sprette teipen.

så fikk jeg den aller siste gava fra Terje gutten da.
var veldig spent på det,og skuffet ble jeg ikke.kjempe fint var det,og er tatt i bruk

JULAFTEN

så var vi her igjen.
hva feirer DU idag?
hvorfor er denne dagen egentlig så viktig?
det her undrer jeg på år etter år.
jeg trodde jeg skulle glede meg mer over julen dette året,men sliter med splittede følelser.
jo visst skal jeg feire at jeg fikk oppleve ett år til.jeg skal feire alle gode minner.og jeg kommer til å glede meg over alle pakkene jeg åpner.
men jeg gruer litt til maten.er ikke glad i feit mat i utgangspunktet,og får kvelningsfølelse bare av å tenke på lufta.julematlufta sitter i meg som en plagsom flått fra i fjor.jeg trodde jeg hadde vært fornuftig i jobben emd å bearbeide siste året.en dag av gangen,ett og ett skritt.
all julestas som ble slengt ned i kasser i februar da jeg hulkende kom hjem og hadde gått glipp av alt,dem er tatt frem igjen og gransket en og en.
kanskje jeg bare skal si til meg selv det jeg sa da jeg våkna i januar:neste åt......kanskje alt ser bedre ut neste år.
vel,jeg skal ikke sitte her å klage.mange har det utrolig mye verre.
jeg er takknemmelig for familien,gode venner og alt jeg har.
skulle bære ønskje je kunne vøri fire år i romjul`n...

alt overskygges bare litt av det jeg skal igjennom om bare 1.5 uke.
kvalm av å tenke på det.

og så var det det her med at jeg skulle skrive dag for dag det som skjedde ifjor da.
kan ikke huske så mye av julekvelden ifjor.far var her en tur på dagen.var vel eneste da jeg var oppe og.eller,jeg hadde dusjet,men kan ikke huske det.
mor kom å kledde på meg og vi dro til bestemor.
det jeg husker er altså julematlufta som slo mot meg,spesiellt surkålen.jeg husker alt var så rødt,og at tante satt på huk ved ovnen å la inn ved.
jeg klarte ikke stå så jeg ble lagt rett i senga til bestemor.
så husker jeg ett glimt av at jeg lå på gulvet,og tante hjalp meg å pakke opp pakkene mine.
noen veldig få ting husker jeg at jeg fikk.

man kan vel undre seg på hvorfor ingen sendte meg på sykehuset her og nå.
men jeg er sta serru.så sta at ingen overprøvde mine protester.
jeg husker ikke at alle dro igjen.jeg husker bare ikke mer.



fortsettelsen følger imorgen,og da blir det etter mor sine notater


ønsker alle en strålende kveld.

THESE ARE SPECIAL TIMES

VIL ØNSKE ALLE MINE BLOGGVENNER EN FREDFYLT OG INNHOLDSRIK JULETID

LILLEJULAFTEN

jammen er det lillejulaften.
er fryktelig usikker på hva man skal føle.
sitter mest å gruer for julemiddagen imorgen.
ikke særlig gode minne rom den fra ifjor.spesiellt surkålen.
husker det var skinkestek med surkål en søndag i januar eller februar.ble regelrett syk av lufta,og har ikke takla den siden.

det står i journalen min fra lillejulaften ifjor at det var gjort positivt funn av en svært smittsom mage/tarm sykdom.crp var stigende,men at jeg var i klinisk bedring.
selv husker jeg knapt at jeg vandret ut fra isolatet,der pleierne spritet alt jeg tok i,gjennom halve sykehuset,kafe/kiosk og ut døra...
mor og Frode hentet meg,og av mor sine notater,og Frode sitt brev til pasientskadenemda,ble dem sjokkerte over hva dem møtte.
jeg er ikke i stand om å huske jeg kom hjem,eller at jeg hadde besøk om kvelden.jeg husker ikke natten heller.hvordan jeg i det hele tatt har klart meg aner jeg ikke.
ved senere google søk,så viser det seg at dette viruset sammens med diabetes kan være dødelig.
so horray.
det her er også det siste døgnet jeg har noenlunde små glimt fra,fra julen i fjor.

mange tanker,og jeg har valgt å jobbe med en og en dag nå,sånn at jeg kan gjøre meg ferdig med det.
tankene går også til dem jeg har mistet i det siste.
spesiellt går tankene til Arnfinn,bestefar,moramora mi og Terje gutten.

men det finnes gleder,store gleder.voksende gleder.
Nikolai og Noah.
større og større.men like gromme.
kost oss med kaker,brus og kaffe idag.og litt wii.(mye).og det var bare å finne seg i fotografen,for det nye mobilkameraet måtte testes.

filler`n.
denna blogginga har jeg en anelse problemer med.
men det jeg prøvde å si her,var hvordan jeg hadde det for ett år siden.
da var jeg lagt på isolat,hvor alle som kom inn kom i gule frakker,munnbind og trekk på skoa.
og det smertehelvete...
og redselen.
så nå er jeg bare så glad for det minste jeg gjør.vaske,rydde,gå tur,møte venner...alt.
fantastisk.
skal skrive mer imorgen.

SHALOOM

og,respons,en liten kommentar fra dere som leser hadde vært veldig hyggelig,sånn at jeg ser hvem som er med her inne

s320/DSC00010.JPG" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5418189102947354738" />

Pia har fått julegave av meg idag...og så stolt da.
også har vi vært hos Maja i Dala dog shop.
ører ble nappa og klør klippa.ble litt furt på Maja da,tross alt.
men så kjøpte hun jo med seg julesnopen hjem og da.så da er det greit.
nå er Pia ferdig til jul
Bea er også ferdig.ren do idag,men gir egentlig jevnt faen og sover videre.

vært på kirkegården også og hengt opp kransen jeg har laget.
den jeg skulle lage ifjor som aldri ble noe av.

og så har jeg vært nedom Gamlegata å hentet julegaven min fra Terje.
blanda følelser,men dog veldig hyggelig.
kanskje det var aller siste gangen jeg var der nede?trist

mandag 21. desember 2009

Begravelse

da er det over.
Terje ble begravet idag,og på mange måter ble Skrållan med.
den epoken er over nå.
ble skikkelig overrasket da jeg fikk se sangheftet.bildet er jo det jeg tok av han da far hadde med seg ene katten på besøk,nøyaktig 25 oktober,selv om nevøen sa det var 3-4 uker siden i tala si.men hva vet vel han?
han mente det var det siste bildet av Terje.
men hva vet vel han?
har tatt masse bilder jeg,men er selvsagt ikke spurt meg da.
det var den ene gangen jeg ble nevt også,at jeg har tatt bildet...
overraskende nok var kirka full(ikke sidebenkene da),og så mye blomster.
oppå kista sto gråtass,traktoren som Terje var så glad i.
gråtass sangen ble også spilt.det var veldig fint og riktig.
men følelsen av å bli nedverdiget og tråkka ned er enorm.dem som jobber i omsorgsboligen ble skrytt i været,noe dem fortjener også,men det hørtes ut som dem var de eneste utenom søskenbarn og naboer som hadde brydd seg.
blant annet ble det sagt av nevøen i hans tale at det var beboere og betjening i boligen som hadde besøkt Terje på sykehuset.
mulig jeg er forbanna sårbar nå,men det sårer.
til og med var to fra boligen plukket ut til å bære kisten,og jeg ble aldri spurt.
vel,time to move on!
jeg har bare gode minner,og dem kan aldri noen ta fra meg.







spesiellt ble det også da telefonen ringte nå ikveld,og jeg så det var fra boligen.det ga ett vondt sug i magen.
lurte på om jeg kunne komme ned å hente julegaven min fra Terje.
den var kjøpt mens han enda var oppegående,og han hadde vært glad for å skulle gi meg den.så da er det vel greit da..men det kom brått.
min julegave til Terje som var den første jeg kjøpte i høst har jeg gjemt igjen.

det var absolutt på sin plass idag å kjøpe en engel.



ellers må jeg nevne at for ett år siden ble jeg overført fra Hamar til Elverum sykehus,og det var nå all feilbehandlinga som nesten kostet meg livet startet.
av alle ting husker jeg så vidt at jeg lå på nyfødtavdelinga og fikk morfin i låret med jevne mellomrom.med tanke på hva som ett døgn senere ble oppdaget,så er det skummelt å vite jeg lå hvor jeg lå.

fortsettelse følger..er tom.virkelig tom.

savner Terje gutten min

1 ÅR SIDEN

(ok,jeg er en dag for tidlig ute,men da hadde jeg skrevet dette allerede,så nå lagrer jeg det bare)

20 Desember.
da er det ett år siden marerittet for alvor startet.
mulig jeg kommer til å bruke bloggen de neste dagene til å skrive hva som skjedde for ett år siden,fra dag til dag.
mest som egenterapi,men også for dem som er intressert i å lese.
blir det for mye syting,så er det bare å skippe.

jeg husker ikke så alt for mye egentlig av begynnelsen på det her,men har dagboknotater fra mor.

jeg hadde kjempesmerter i magen denne dagen for ett år siden.
og diare.
Bente var innom meg på ettermiddagen med pakker.
idet hun skulle dra fikk jeg panikk og begynte å gråte.
nå er ikke jeg den som gråter forann andre så lett,så det ble full alarm.
jeg klarte ikke holde maska lenger,og seg bare sammen.
hun ringte legevakta og jeg fikk time ved 21 tiden på kvelden.
det var dritkaldt,og gutta måtte være med.stakkars,dem sovna i bilen.
måtte improviseres,så dem fikk varme ullpledd over seg og Bente var ute å kikka etter dem jevnt mens vi satt på legevakta.
tunga mi hovnet veldig av høyt blodsukker,så jeg klarte nesten ikke snakke.
det var ingen rom for diskusjon.noe var galt og jeg ble lagt tvert inn for videre utredning.
med en julestengt avdeling,var det ikke plass til meg på ett rom,så jeg lå på en dagligstue,uten ringeklokke eller noe.
husker bare det var helt forferdelig med de smertene og at jeg ikke fikk kontakt.

vært på Gunders bil å hentet denne 2009 modellen Toyota Urban Cruiser ikveld.
desverrre ikke til meg,men dog.
ble servert marsipankake og greier.
steike det var gøy.

og for en bil.Amethyst fargen var drit lekker.
så da er det bare å gratulere Per Arne med ny bil

ellers,huttetu-rundt 20 blå helt sånn brått idag

hvordan takle en sorg som hele tiden avbrytes av skuffelser?

så godt kjenner familien Terje,at dem ikke engang vet hva det heter der han har bodd i snart 11 år.
fantastisk jobbet.

jada,jeg skal se å få lagt det her bak meg.
men klarer ikke slappe av et sekund før begravelsen er unnagjort.

i går var jeg Siw Aina og Lene på harrytur.
det var et godt avbrekk.
handlefangsten var ikke den største,men det var ikke målet heller.
folk er tullete,og jeg får helt hetta av store kjøpesentre og mye folk.
like spennende hver gang.
og den gourmetmiddagen det ble da,på donald`s.

endelig fått gått skikkelig over klesskap idag.med tanke på krøplingtilværelsen
som er i emne.fått det jeg tror jeg trenger ned i hyllesystemet.
kjære vene,nå går tiden lynfort.
det er liksom blitt litt borte i alt med Terje,og at jula er på tur.
brått så fårm jeg det travelt.
vill panikk på tur.

TVILLING APENE

jeg kjøpte to apebamser for ett års tid siden.de er like,den ene er lys,den andre mørk.
jeg har den lyse.han ligger på puta mi.




den mørke fikk Terje da han var nyoperert og lå på Lillehammer i september.
og den har han knuget helt siden da.
den har ligget ved kinnet hans hele tiden også nå da han har vært bevistløs.


jeg har følt jeg har hatt en egen kontakt gjennom apene.
rundt midnatt stoppet hjertet til Terje.
kampen var over.
jeg og mor reiste inn på sykehuset idag for å se gutten en siste gang.
han lå så fredfullt og fint.og apen lå på brystet,sammen med gorillaen han fikk av meg til jul ifjor.det er disse to som har fulgt han hele tiden,og han har virkelig mer bamser og leker enn en vanlig unge.



så nå er tvilling apene igjen gjenforent.gorillaen blir med i kisten,men apen tok jeg med hjem.
den er et minne om en sår tid,men også ett minne om et unikt vennskap som varte helt til siste stund.

det er stille nå.veldig tomt-vakum.
den største brikken i fra barndommen bortsett fra mor og far er avsluttet.
jeg føler at skrållan også ble borte idag.
det er ikke flere igjen til å kalle meg skrållan nå.
trist,uendelig trist.
men jeg er også glad det er over.
at gutten som aldri gjorde noen noe fikk slippe å ha mer vondt.
hvil i fred Terje gull.hilse moramora mi.
kan aldri glemme deg.

HVIL I FRED TERJE

har bakt pepperkaker ikveld,i ett tappert forsøk på å
muntre meg selv opp.
kjennes ikke som jeg lyktes særlig.
det her med Terje gutten begynne rå tære noe veldig.
han er fortsatt bevistløs,men puster selv nå.
far har vært på sykehuset idag,og han sa at Terjes hue er blitt mye større nå.
så denne svulsten er hissig.
uff,det svir inni meg.
svir både natt og dag nå.
og med tanke på hva jeg selv skal igjennom snart,så er det ikke lett å vite hva som blir rett å gjøre.
er superstressa.rastløs.lei meg.og jeg vet ikke hva.

ellers må det nevnes at Mina Helene er 1 år idag.hipp hurra.
tenk at det er gått et år allerede.
tror det har vekke noen sårede vibber i meg idag og.for det var så leit å gå glipp av de første månedene hennes,så nært jeg fulgte med under hele svangerskapet,ja,til og med tia før svangerskapet........hehe.
men imårra skal jeg i bursdag.smaka på mor`s mange kaker og nyte solstråla.
good night

LITT AV HVERT

jeg har fortsatt veldig lyst på WORRY DOLLS.
men usikker på hvor mange esker jeg må bestille ; )

legenden sier at man skal ta en dukke å fortelle ett problem til.så legger man den under puten om natten.om morgenen skal problemet være borte

i går kveld leste jeg et gammelt hjemmet,og der fant jeg en liten artikkel om en ring jeg har.
shakti akupressur ringen.den er taggete,spikeraktig.den føres opp og ned på hver en finger 20-30 ganger.den øker blodsirkulasjonen og demper leddsmerter.
jeg har hatt den noen år nå,og den er fantastisk.fåes kjøpt i helsekostbutikker



jeg har enda mer på hjertet,nå i disse ønske seg/gavetider.
for jeg har endelig funnet en shampoo,balsam og hårkur som ikke koster skjorta.
er kjempe fornøyd med disse produktene

VENTETIDEN

på alle måter er det ventetid.
venter på jul.det er vel hva di fleste gjør nå.vente på nissen og gavene,om man har vært snill nok.
vente på snø.jo,det hadde vært koslig.det gir mer julestemning om det hadde kommet litt hvitt.
gjøre som Heidi foreslo da kanskje,finne frem melis og en sil............

julekakene er i boks.leiligheta er vasket i alle kroker og kriker.
jaja,så gjorde jeg det i sommer da,men er ikke så møkkete igjen enda vel.
julegavene er nesten ferdige,mangler en.
og takk og lov for det,sånn økonomien skulle snu stjerten til like før jul.
champisen står pent i skapet og venter på å feire at helvetes året er omme.desverre fortsetter helvetesåret neste år også.men håper det tar slutt i første halvdel.

har da pynta med noen små nisser også.det får holde.ikke så gla i dissa skapningene.











hatt et par kjee dager nå,med å ta det med ro..øh,sånn ca.
har ikke turt å trimme hverken i går eller i dag.
prøvd å bruke brokk belte idag,men det var da slettes ikke noe godt.
det går nå på et vis,men ikke smertefritt.
bare ikke lyst på sykehustur nå.
dessuten har jeg terje.
det er full forvirring om hvor han skal "oppbevares".
sykehuset oppga til far i går kveld da han var der at Terje muligens skulle flyttes hjem idag.
jeg ringte boligen ved 2 tiden,men dem hadde ikke hørt snakk om det en gang.
dem ringte igjen senere i efta,men visste enda ingenting.
så hva nå?
det beste er,mener jeg at han får være hjemme den siste tiden.
for han oppfatter mer enn en kan tro.
men nå er jeg redd boligen prøver å stanse dette.
dem vil nok hevde dem ikke har kapasitet til dette.

venter spent på neste telefon.

så ja,det er ventetid