ELIN

da har jeg tenkt å fylle inn litt mimring fra nyttårshelga ifjor.
det blir det siste,for nå er det kun en hel dag igjen før jeg skal begynne på det neste kapittelet.repareringen som jeg kaller det.
først mor`s notater:
nyttårskvelden:
bare døser,litt roligere.

min egen erindring:kan så vidt huske at jeg hørte raketter ute,men jeg lå feil vei og så ingenting.husker en pleier sa det var nyttår,men da ble jeg bare irritert.
for det var da vitterlig julekvelden liksom.
men ingen,som jeg husker ønsket meg godt nytt år,og det er jeg evig takknemlig for.

1 Januar

Mor`s notater:
så vidt vært oppe av senga og sittet i stol idag mens dem skiftet på seng.veldig sliten og medtatt da jeg kom,ville bare sove.begynner å få igjen litt farge i ansiktet.

egne erindringer:
tytti....komme her å mene jeg skulle stå på egne bein og så sitte i stol!!
jeg lover jeg protesterte det jeg maktet.
eide ikke en muskel,så å stå gikk ikke.heller ikke å sitte annet enn å støes opp i alle retninger.
for å prøve å få meg til å sitte litt,fant pleieren en tv og ville jeg skulle se på nyheter...kan trygt si jeg hater alt med GAZA..det eksisterer ikke.

fysioterapauten min fikk jeg hilst på for første gang.det er sært å tenke på at hun hadde trent meg også uten at jeg vet om det.
vi fikk så god kontakt,og jeg har mange gode minner av disse stundene.
tror kanskje hun etterhvert mente jeg skulle ta det litt mer med ro,men HELL NOW!!
2 Januar fikk jeg dusj...men klarte ikke en gang løfte vaskekluten selv.men fy flate så godt det var.
sittet litt oppe,men pusten er dårlig,og må stadig ha oksygenhjelp.
3 Januar ble jeg omsider flyttet til post.litt mer befriende,da jeg kunne få besøk av flere her.
men litt skumlere,her hadde jeg ikke folk rundt meg hele tiden.
men jeg hadde elektrisk seng og greier..begynte å bli dritlei blodprøver,ny veneflon minst en gang om dagen,væske,blodoverføring,feber,høy puls,feil bt....i det hele tatt.det var mye mas.og det har jeg tenkt mye på i ettertid,jeg rakk faktisk ikke kjede meg.tiden gikk egentlig ganske fort og.
fra intensivoppholdet har jeg mange rare opplevelser.jeg hallusinerte bra mye,og var både i sjokk og alt.forferdelig opplevelse som henger i.kan drømme om det fortsatt.
og så var det legevissitene da..det dreide seg ikke om en eller to leger der,det sto en flokk å glodde på meg.og kun en av dem snakka til meg..alltid.de andre var bare med,og dem diskuterte meg uten meg på en måte.ekkelt.
helsa gikk opp og ned i ukene etterpå.stadig på CT,hjerteovervåking noen døgn fordi det ble funnet en vannpose på hjertet.og så kastet jeg brått opp blod-rett tilbake på intensiven.DET var det værste tilbakefallet
da var jeg seriøst redd.
og,arret mitt gikk opp igjen fra navelen og ned...fanken.
så tilbake på operasjonsbordet en gang til,hvor jeg måtte syes,i lokalbedøvelse...
ellers gikk dagene,rusa som faen med først prekestol susende rundt i gangene så rullestol.
og en humor som etterhvert nesten tok knekken på alle andre enn meg selv.
vi lo mye ialefall.
flere av pleierne kom gjerne inn på rommet mitt da dem hadde litt fri for å se på tv eller snakke.det var koslig da.
så ensom var jeg ikke,bare dødsredd på nettene.
kjære vene,kunne skrevet bok om dette jeg,men det var aldri poenget med dette.
det har vært god terapi for meg selv,og så er det lettere å forklare dere hva som er skjedd skriftelig.
så,nå er det snart dags.
begynt på tablett kuren idag,snart ta den 4 nå.og usj,det merkes allerede.
og litt panikk over alt jeg føler er ugjort.men dog er jeg klar.

jabbadabbadoo