HELL YEAH

yess.
en ting mindre på bekymringslista.
ialefall friskmeldt fra kreft diagnosa.

det var sært å være innlagt på radiumhospitalet.
å bli behandlet som kreftpasient.

og alle skjebnene.
en måtte fryse hjertet,se strakt frem og ikke bry seg om andre enn seg selv,for ikke
å ramle sammen.
nå skal jeg ikke påstå jeg klarte det da.
liker å observere,og satt mye i resepsjonen og så på folk.
spesiellt på alle dagpasientene som bare var inne til forskjellig behandling,og skulle hjem på eftan.

glad jeg ikke ble en av dem.*bank i bordet*
fikk full narkose tirsdag morgen.
og reiste alene hjem på toget halv 3.
utrolig.
det var sært å våkne av narkose og ikke være operert.
da er man liksom bare groggy.
litt søvn,dusj,mat og noe vandring,så var jeg jævlig klar til å dra derfra.

svulsten var "bare"en stor cyste.
og den blir det vel gjort noe med ved neste operasjon.
imorgen skal jeg på Hamar på ct av lungene igjen.
skal se om jeg finner Ylva da,for å høre hva som skjer videre.

jeg er klar til neste skritt,og ikke klar.
en dag av gangen nå,ett og ett skritt.

kjenner kroppen virkelig er sliten av det siste året.
den har snart ikke lyst å stå opp eller bevege seg.

men hell yeah,still going strong