FRUSTRASJON

okei,nå har jeg virkelig tenkt å få blåst ut litt her.
kjenner jeg er sånn passe irritert,frustrert,lei meg og alt på en gang nå.

Terje og jeg er ikke egentlig i slekt.
etter at mor og far ble borte,er Terje på mange måter alene.
men han har noe familie.
onkelen hans er også vergen hans.og jeg bare nevner det at han tilhører formuetoppen i kommunen.

jeg kjenner ikke den familien så godt.men klart vi har hilst en del ganger i løpet av årene.
dem kom inn i bildet da Terje flyttet i bolig,og etter at moramor og Trygve(foreldrene)flyttet på et eldretun og senere sykehjem.
moramor var aldri,på papiret,umyndiggjort.men slik fungerte det.
hun fikk aldri mer ha penger etter hun ble syk.
en gang Trygve kollapset på apoteket og ble lagt inn på sykehuset,måtte jeg pendle mellom hjemme og Butterkvern flere ganger om dagen.moramor var dement,og husket ikke hvorfor mannen aldri kom hjem eller andre viktige ting.
vasken på kjøkkenet tettet seg,og jeg kontaktet denne vergen,fordi moramor ikke hadde så mye som en femtiøring i lommeboka si.da kom han,satte seg og ga meg 50 kr for å gå på butikken å kjøpe plumbo.
vekselen skulle helt klart han ha tilbake.ikke nok med det,jeg slet som en gal for å få fikset vasken,men shan satt å så på.
i samme omgang skulle moramor til kontroll på sykehuset,og det var alltid jeg som fulgte henne,med glede.
men vi fikk ikke med penger hverken til taxi,lege eller medisiner.
vi måtte innom sykerommet der trygve lå for å få penger til dette.
siden jeg fikk førerkort,har jeg kjørt dem til så godt som alt dem har skullet.handle en gang i uka,leger,kirkegård osv....og det er hyggelige minner.
jeg har vasket for dem hver andre uke da dem bodde på butterkvern,og jeg vasket klærne.
sjeldent så jeg familien.
da moramor døde,gikk ting greit,fordi trygve var til stede og lot meg delta.
da Trygve døde i November ifjor,fikk jeg først vite det gjennom dødsannonsen i avisa.
i begravelsen fikk jeg en brun grismatpose med bilder av meg som hang på sykehjemmet.
og jeg ble oversett totalt i forhold til alt som foregikk.
forresten den hurtigste og kjedeligste begravelsen jeg har vært i.
når Terje nå ble syk i høst,og operert for en svær svulst på hjernen,fikk jeg først vite det gjennom et søskenbarn av Terje som jeg har bra kontakt med.
jeg reiste rett til Lillehammer da,og var der annen hver dag.
brått en kveld jeg kom dit,var han sendt tilbake til boligen,uten at jeg fikk vite det heller.
siden har jeg vært i boligen annenhver dag,bortsett fra den uka jeg selv lå på sykehuset.
siste 2 ukene nå har jeg vært der hver dag.
og endelig har vergen gitt beskjed om at jeg skal behandles som pårørende og få informasjon.
så ringer far meg tidlig idag,da har vergen ringt han og sagt at terje var sendt på sykehuset i går kveld.
jeg kunne ikke dra innover da,men far dro.da han ringte meg fikk jeg vite at det sto veldig dåli til.Terje mistet bevisstheten i går kveld,var kald og hadde dåli hjerteflimmer.
først litt over 15 idag fikk jeg en enkel msn fra boligen,der det sto at Terje er på sykehuset på grunn av uvi,er i de beste hender og kommer hjem når han blir bedre...
jeg sendte svar om at jeg vet.og at det ikke er vits å pynte på sannheten,for på sykehueset sa dem det ikke er håp.
det gikk 4 timer til før jeg fikk ny sms om at nei,det ser ikke bra ut.........
nå kjenner jeg,at midt i sorgen så er jeg passe irritert.
det burde vært unødvendig at det skal bli slik.
så vidt jeg vet,er jeg ingen trussel i forhold til arv.
jeg var/er bare glad i denne lille familien som alltid har vært der.
på all denne tiden har jeg enda ikke møtt familien nedi boligen,selv om jeg har vært der forskjellige dager og tider.
jeg er rastløs.
vet ikke hva jeg skal gjøre.lot være å reise inn på sykehuset idag,da vergen ialefall sa til far at dem skulle dit ikveld.
men imorgen,da drar jeg.

jeg håper jeg en dag får min lønn i himmelen.......
utakk er verdens lønn,det er ialefall sikkert.
eneste trøsten er at den lille familien alltid brydde seg og var takknemlige.jeg var jenta dems.
det er det viktigste,så kan familien glom bare kose seg videre med alt dem blir ved.
jeg har bildealbumene,dem fikk jeg av Trygve før han døde.
det er mer verdt enn noe for meg...

vente