måtte jo det for å roe ned alle rundt meg...ja,og etter hvert meg selv.
begynte nesten å bli bekymret selv og nå for at det var noe galt.
men det er det ikke.litt små betent i sårkanten,men ikke noe farlig.
skal smøre med en pencilinkrem i såret 2-3 ganger pr.dag bare.så tror jeg det retter seg raskt jeg.
håpet er der.
om ikke skulle jeg ta kontakt igjen om en uke.
nå er det liksom bare det her igjen.men kjenner det gror nå gitt.
så nå skal jeg slappe av,se på snøen som faller ute,prøve å få varmen i seg igjen.stadig blåkaldt ute.fantastisk.
gyver løs på boka jeg fikk av bestemor før jul.
mange fine bilder,og gleder meg til å prøve ut en del teknikker.
gisp;fikk forresten beskjed i går kveld,om at denne lille gutten jeg fulgte til døpefonten en gang,som fadder skal konfirmeres i mai...steikje.han er blitt en svær kar jo...sukk,tiden går fra meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar