jeg måtte følge bestemor til legen idag,da mor lå i migrene.mor har fulgt henne de siste gangene,da bestemor brått kollapset psykisk,og ville ha følge.og jeg har for alvor måttet åpne øynene for at det er alt det her med meg som er blitt for mye.
det var jo hos besta jeg var da jeg ble så syk,og livløs.
snakka med mor etterpå idag,og hun sa hun har angra mer enn en gang på at hun lot meg være hos besta da.
nå,ett år senere og flere operasjoner og innleggelser senere,og alt er gått bra,så kom reaksjonen.
det er veldig sårt å tenke på,og innse.neida,jeg kan ikke noe for at jeg ble syk og bla bla.
men dog så er jeg skyldig.og det går inn på meg.
tror ikke dem rundt meg har kommet like greit gjennom det her som meg selv.
det var sårt å sitte hos legen idag og høre besta og legen snakke om dette.
men det var greit og.fått satt det i et annet perspektiv nå.
men hva jeg kan gjøre med det aner jeg ikke helt enda.
jeg går mye innom besta,så hun kan se jeg er oppe og går.
jeg er der hver søndag og spiser som en gamp,for å vise at magen funker.
jeg kjører henne på butikken,og ordner småting.
da hadde jeg håpet hun så at det går bra.
men det psykiske kan ikke styres så lett.
så vi må bare jobbe videre.
lettere er det ikke så lenge jeg sliter med å få hjernen til å tenke klart.tankene og minenne flyter mye sammen,og konsentrasjonen svikter.
LIFE GOES ON
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar