RAINY DAYS

det er høst.
det regner og regner.
og jeg koser meg glugg ihjæl.
nesten.
ialefall fått gjort mye de siste par dagene.
må lage meg system igjen,sånn i tilfelle ting går fort.

høstgardinene er på plass

og investert i litt høstpynt

dette piggsvinet er jo bare søtt.

jeg elsker høsten.
det er den aller beste årstiden.
men jeg skulle gjerne vært mer utendørs,i skog og mark.

synes formkurven har tapt seg betraktelig på kun få dager.
er glad jeg skal på sykehuset allerede tirsdag.
i natt var en vond natt.
jeg våknet flere ganger med følelsen av å dø.
jeg kjempet gang på gang for ikke å sovne,for det ville være skummelt.
både kulen og brokket lyner.
det er til tider veldig smertefullt.
hadde en kort episode i går kveld der jeg bare måtte krøke meg sammen og puste.
jeg sørger veldig om dagen over tapt fremgang.
at det venter en ny runde.
men jeg har kommet til et punkt der jeg ikke lenger er redd
smertene og tårene,de er jo tegn på at jeg lever.
jeg vil ikke leve et liv i evig frykt,men det er sånn det føles akkurat nå.
verden er full av etablerte sannheter og oppskrifter på hvordan vi skal
fødes,leve,dø og sørge,hvordan vi skal oppnå det gode liv.
EN av de utallige oppskriftene sier at frykten for sykdom og smerte er en prosess jeg må igjennom.at jeg må legge det vonde bak meg og gå videre.
jeg ønsker ikke å legge dette BAK meg,men til meg som en ny og stor del av meg,en ny dimensjon som jeg tror skal være med på å gjøre meg til et helere menneske.
jeg vil ta med meg både sorgen og gleden,tårene og smilene,nedturene og oppturene,kjærligheten,nærheten og de gode samtalene.
jeg vil ikke leve eller sørge etter en oppskrift.
la meg få bruke den tiden jeg trenger,la meg få prøve,og kanskje også noen ganger feile,til jeg
finner min vei gjennom sorgene og gledene i livet.
jeg håper og tror at hjelpeapparatet vil ta imot meg hvis jeg faller og ikke kommer meg opp igjen,
men la meg få prøve selv først.
jeg tror vi er skapt for å mestre livet,både i medgang og motgang.
det kalles mestring.
jeg vil bli mester.