GUL

det er fortiden viktig å ikke spre smitte.

Toril er blitt svakere,kan man vel si.

kreft er en styggelig sykdom,og den rammer så ubarmhjertelig.

jeg må holde meg frisk nå,så jeg kan besøke henne når jeg vil,og når hun orker.

det blir ikke ofte.

det er vondt dette her.

neste uke skal far og Toril på Montebello,kreftsenter.

planen var syden,da dem satte av en ukes ferie på senhøsten.

sånn gikk det ikke.

jeg er bare så lei og sliten av at folk sier at detta går bare en vei,går ikke lenge dette,og at det er best å slippe.........

jeg kan å tenke selv,andre trenger ikke strø salt i åpent sår.

bildet er tatt på isolat,hvor mor ble lagt inn for snart 2 uker siden.

var liksom hennes tur også.

i og med hun har vært innlagt på sykehus i Tyrkia for ikke så lenge siden,ble det satt igang strike tiltak.

kopete.

jeg lo og lo.

og fikk ikke puste.

det er stadig så mye som vekker

noen fortrengte minne ri meg.

Toril fortalte at det var slik dem gikk "kledd"da dem var hos meg da jeg lå i respirator.

skulle dem ut på do,bare ut for å tenke eller noe måtte dem bytte

og ha på ny frakk,munnbind,skotrekk og hette på hodet.

rart man ler litt da;synes jeg ser dem liksom.