KJÆRLIGHET

det HER er ekte kjærlighet.
den eneste kjærligheta jeg er helt sikker på,og den er ubetinget.
nuvel,det kreves mat til rett tid og masse godterier-
til rett tid og på rett måte.
og masse kos.

vi koser oss litt på sofaen hver ettermiddag.
når jeg legger meg og drar på meg pelspleddet,
da er himmelen nær for godeste Bea.
lille klompen min.

for dem som ikke vet,Bea er hjerneskadet,
bikkja hjemme ble rimelig sur da
matglade Bea som bitteliten gjerne ville
smake på hundemat,og bet nesten av henne hodet.
mor fikk gjennopplivet henne med munn mot munn
og bæbu fart til dyrlegen.
jeg tok da over pusen,slik at hun skulle få et godt liv,
utfra sine forrutsetninger.
for Bea er ingen vanlig katt.
hun har slettes ikke vanlige katteinstinkter.
hun ramler blant annet slett ikke på beina når hun detter ned.
hun setter seg fast over alt,for hun skjønner ikke konseptet
med å trekke inn igjen klørne sine.
hun er livredd det minste lille insekt.
og det verste som jeg synes,er at hun er nervøs.
hadde Bea vært menneske hadde hun vært sperret inne
på psykiatrisk.
Bea er nå 6.5 år.
nyter sine lateste dager,og vet hun har meg i sin hule labb.
hun følger meg til sengs om kvelden,sitter der og passer på til
jeg sovner.
og møter meg når jeg skal opp igjen.
par ganger har hun vekket meg i det jeg er i ferd med å
få føling på natt.
og hun har gjort det hun har kunnet for å trøste meg(og irritere)etter operasjoner.
Bea velger sine venner med omhu.
det er kun noen få som er akseptert besøk her i hula.
setter jeg på kaffetrakteren er det best å gjemme seg.
det betyr nemlig besøk.
væssle hårballen min,så artig når jeg ikke kan støvsuge eller noe.
Bea lever livet sitt som innepus.men hun får gå ut på terassen når hun vil,
i sele.
går ikke over dørstokken hun uten den.
da løfter hun hodet så jeg får festet selen der,så heiser hun magen så jeg kan feste der.
alt skal gjøres for at hun skal ha livet sitt.
så lenge hun er frisk.
min beste,rareste venn