2011

 det var fantastisk å avslutte 2010 sammen med mine to hærligste,

og å kunne starte 2011 sammen med dem,med det blankeste lerret som vi skal

fargelegge med minner sammen.

og tenk at vi faktisk feiret kvelden på samme plass som ifjor,

selv om huset er ganske så tomt.

 forventningen i et barns øyne

 tantetull og bompiene har akkurat kommet seg ut,med stjerneskudd,

nå er det ikke lenge igjen.

Nikolai har lært seg klokka,og har varslet oss om at 5 nye minutter har gått helt siden rundt 18 ikveld.

 da setter vi igang.

 det var et enormt skue,med bare 8 blå og helt klar sikt.

og jeg forbannet meg selv for at jeg har glemt å hogge ned det jævla treet som

jeg sto på samme sted å lovde å fjerne for ett år siden..note to myself

 raketter er fint å se på,synd det bråker så ille.

det er heller ikke så lett å få med på foto,ialefall ikke når man har med en liten som krever at du ser hvert sekund,og helst vil sitte på armen.

 det er alltid tid til å reflektere når man avslutter et år for å begynne på neste.

jeg er veldig glad for å kunne reflektere sammen med en av dem som har vært med meg på den 

lange reisen de to siste årene,som var med de bratteste bakkene,

men også har vært med å gjøre veien videre lettere

 ikke ett eneste smell går det indre øret forbi.

hjernen vil ikke glemme.

men klokka 00.00 på selve kvelden er det bar smil og glede.

da er det akkurat 2 år siden

kropp og sinn bestemte seg for å våkne og sammarbeide igjen

jeg ga det tid til å bearbeides litt da jeg gikk hjem i stillheten sent i natt.

det var spesiellt å tenke på kontrasten mellom det å våkne fra koma til den kampen som skulle komme,

og det å kunne gå på beina hjem for seg selv.

 tradisjonen tro,pepperkakehuset skulle selvsagt knuses.

tantetull fikk lettere panikk da familien Glum hadde glemt igjen huset i Elverum,

så far sjøl måtte ta en ekstra tur for å hente det.

jeg kan ikke forklare den sorgen jeg følte for 2 år siden

da jeg skjønte at jeg hadde gått glipp av netopp pepperkakeknusedaten med Niko`n.

så dette er blitt noe spesiellt.

nå er det tid for litt hvile og stillhet,ettetanke og planlegging.

2010 er over,det kan vi ingenting gjøre med.

men 2011 skal jeg stå på for å få det aller beste ut av,sammen med de menneskene jeg selv velger

at jeg vil ha i livet mitt.

så får vi håpe de største sorgene stille forblir et streif av frykt

GODT NYTT ÅR