OG MENINGEN ER......

ja,jeg bare lurer.

18 dager til operasjon.

da skal jeg ligge/være helt i ro minst i 6 uker.

og det er jeg så instillt på.

men hva er da meningen med å måtte bli syk nå,og ligge rett ut uten krefter til å gjøre noe som helst?

jeg har jo så mye som skulle vært ordnet før "i-ro-tiden"

idag var det bare å stålsette seg og ringe legevakta.

og det skal mye til før jeg går inn døra der frivillig.

utrolig vonde minner derfra.

bet tenna sammen,pilte inn 3 minutter før time,og kom inn e minutter etter jeg ankom.

presist.WHAT?

en kinamann...

ok,jeg la selv frem diagnosen,han så litt rart på meg,men i forhold til MIN kropp

og stadig tilbakevendende samme sykdom-ja,så er det jeg som er eksperten.

basta bom

og jeg var stressa.

fikk resept på en hælveteskur,ny for meg,og pilte som en menneskelig kanonkule ut igjen.

PUST UT

nå er jeg igang.

så håper jeg på et mirakel på en dag eller to.

det her går ikke.

allerede torsdag er det sykehuset og forundersøkelser.

trøste og bære,tiden løper fra meg.

jeg knekkes ikke,men spør meg selv alikevell-skal jeg aldri bli bra?

ellers undres jeg over dem som stadig "ikke kjenner meg igjen" når jeg møter dem på butikken o.l

det her dreier seg til og med om folk som har sett meg etter sykdommen

for jo da,jeg ser også forandringen kroppslig sett.

og jeg gremmes.

da er det ekstra sårende når noen snur seg vekk.

jeg skulle ønske jeg kunne rope det ut til alle og enhver,at det er en grunn til den store magen,delvis kroppen.

kanskje jeg burde gå med bar mage,så kunne alle sett arrene mine.

jeg er,eller ialefall var den samme jenta selv om jeg ble stor.

nå vet jeg snart ikke,man såres ekstremt,når man ikke liker seg selv og ser kjente snu seg vekk.

men jeg får min revange en dag,det er jeg sikker på.

en dag skal jeg gå ut igjen med hevet hode

-SÅRET SJEL-