ELIN

jeg kom på her en kveld,at jeg egentlig skulle gått hos psykolog.
jeg hadde to telefontimer og to besøk i februar-april.
avtalen videre var at jeg skulle ta kontakt om jeg hadde behov.
nå er det snart desember,og dette kom jeg på nå.

jeg har da ikke tid til å gå hos psykolog jeg.
jeg har ikke følt meg ensom,jeg har fått snakket når jeg har hatt behov for det...
egentlig så trenger jeg mer enn 24 timer i døgnet...
for innimellom alt så må jeg ha alenetia mi.
den er hellig.jeg må lade.
meditasjon har jeg praktisert noen år nå,og jeg trenger det hver dag.
bare å lytte til pusten og ikke gjøre noenting.
det er godt å ha funnet tilbake til denne balansen.tørre å slappe av og høre på stillheten

en tid var det ikke sånn.det var skummelt å være alene,ha det mørkt og stille.
jeg har aldri vært redd for døden,men slet seriøst med dødsangst en periode.
første to gangene dette skjedde lå jeg fortsatt på sykehuset.
jeg fikk sovetablett om kvelden,og da den begynte å virke,ble jeg livredd.jeg kjempet som besatt for ikke å sovne,ikke miste kontrollen.

enda værre var det å komme hjem.her var det ingen ringesnor å trekke i.
mor måtte natt etter natt ligge vondt på sofaen min,eller ta meg med hjem.
vi måtte prøve veldig smått at jeg skulle være alene om natta.da tviholdt jeg telefonen hele natta.
det samme måtte mor,og av og til Bente,for å avlaste mor litt.

alt det her styret tror jeg kom av at tilfeldighetene med at det var julekvelden og at jeg var hos bestemor da jeg blebortesom reddet meg.
hadde det vært en vanlig kveld/natt,så hadde jeg sovnet stille inn hjemme og alene.

setter umåtelig pris på at det nok ikke gjentar seg.alltid noen som slår alarm om dem ikke ser meg på nett eller at jeg svarer på meldinger om kveldene.
jeg ler litt av dem,men innerst inne er jeg veldig takknemelig
det gir trygghet.

det er litt vanskelig den tiden vi går inn i nå,mye som gejnoppleves på en måte.men jeg nyter minst 23.5 timer i døgnet.mest slitsomt er det fortsatt å legge seg og tørre å slippe seg inn i søvnen.