WHY

sitter her i mørket og tenker,igjen.
tror hormonene løper løpsk med meg,eller
så er jeg ekstrem sårbar for tiden.

men kan ikke komme utenom følelsen som stadig har vendt tilbake
i løpet av sommeren.

jeg er singel og barnløs,
og jeg merker meg at dermed kommer jeg veldig ofte til kort
i mange tilfeller.
venner med barn foretrekker å være sammen med andre med barn.
dem har sikkert mer felles og mer å snakke om.
og vennepar finner vennepar å være sosiale med.
sikkert mer til felles dem og.
men pokker som det sårer.
føler jeg ikke har noe å bidra med.
at jeg ikke er viktig.

så mange som ikke har tid lenger.
alltid noe annet som må gjøres.

nei,ta med meg sentimentaliteten min i seng tror jeg.
kvele den i søvn igjen.