ANTIKLIMAKS

 Romedal kirke viste seg fra sin beste side idag.

sola gjorde sitt beste for å varme frossne hjerter.

som jeg grudde.

men når vi først var inne,så følte jeg en slags ro inni meg.

en ro jeg ikke har følt tidligere denne uka.

det hele synes jeg ble veldig fint,og som flere sa etterpå,man kunne nesten se for seg at Toril nikket fornøyd.

 far og jeg dro tilbake på kirkegården etter minnestunden.

her er min hilsen.

 så utrolig mange fine kranser,vifter og buketter.

i tillegg kom det inn masse penger som skal gis til hjemmesykepleien.

så pussig,men mens vi sto oppe på " rampa "og kista var senket,så kom det noen lette snøfnugg.

jeg kunne ikke se dem når jeg så rundt meg,men dem datt da sannelig ned på kista.

og så mange folk.

det gjør godt å se.

 etterpå var det ca 100 stk som ble med på minnesamvær på Herredsvang.

og tro det eller ei,det ble fine timer.

så mange som man bare møter i sånne sammenhenger.

men sånn er det vel bare.

det var dem som overrasket meg positivt med å møte opp.

som jeg aldri hadde regnet med skulle være der.

og det gjorde godt.

etter Herredsvang,og da en tur på kirkegården igjen ble det på en måte enda

en samling hjemme hos far.

er så sliten nå,så tom på en måte.

håper bare det går bra med far nå.

jeg føler enormt for litt alenetid nå,eller tid sammens med gode venner,frisk luft og litt glede.