FØRR EI DAME

 vil dele et par bilder med dere,av ei utrolig dame som man bare må beundre.

livet har slett ikke vært alt for snilt mot henne.

at hun har stått rakrygget og tålt alt og å komme så godt ut av det,ja,

det er beundringsverdig.

som far skrev i dødsannonsen;

" ingen har jeg beundret mer enn deg " 
hele livet har Toril måttet ta seg av andre.

sett bort fra meg,som fortsatt ikke er frisk og ferdig operert,så var det i Desember bare 2 år siden hun kunne begynne å tenke på seg selv.

i mai ble hun selv syk.

noen må tydeligvis bli satt på større prøvelser enn mange andre aldri ville klart.

i gangen henger noen bilder av sønnen hennes fra hans siste tid sammen med mamma.

og her har Toril skrevet  " for livet skal vi sloss så lenge det går blod igjennom oss! "

og Toril skal ha for å sloss for livet.

optimist til siste slutt.

hun ringte meg en gang i November og nevnte for første gang " når jeg ikke er her lenger "

men det er eneste gang jeg har hørt også.

men spurte man åssen det gikk de siste dagene,så pekte Toril`s tommel ned.

ferdig med det.

på sykehjemmet var dem fantastiske på lørdag.

dette bordet sto ved døra da vi skulle ut igjen.kjempe fin gest synes jeg

Toril`s brudebukett.

dem fikk da 12 dager som gifte.

ufattelig vondt å se sorgen til far nå.

det er ikke ord å finne for å beskrive hvordan dem to passet sammen,og utfylte hverandre.

det skal bli en vanskelig hverdag,en tom hverdag.

Fredag klokka 11 er det begravelse,i Romedal kirke.

det kommer til å bli stinn brakke.

Toril`s kreftsykepleier skal synge solo i kirka,og lillebror,lokal spillemann som har fulgt

familien i alla år og som bor like ved skal spille.

flere skal holde taler også.

jeg gruer så fælt.

mandag var ille nok,da vi kjørte til kapellet og hadde minnesamvær med åpen kiste der.

det var ufattelig vondt.presten ble med hjem sammen med familie og venner,og det ble mange timer med latter og tårer.

etter kirken er det minnesamvær på Herredsvang.
det er fint å samles.
fint men vanskelig.
jeg gruer
men nå skal det bli godt å komme i hverdag igjen og.
har gått på vent i lang tid nå.lite søvn og effektivitet.
og disse dagene er bare bommull.
går bare rundt meg selv og finner ikke igjen hverken tøymykner eller andre idiotiske ting.
setter kaffekopper i kjøleskapet og..............tørr ikke fortelle alt en gang.
ikveld har jeg redigert og printet ut store bilder av Toril på lerett.dem skal vi ha i kirken.
kjøpe på rammer imorgen nå så.
da tror jeg det er klart.

i går da jeg var innom å bestillte bårekransen min,så gikk jeg innom Mega.
på spilledisken her står en bukett hvite roser og det brenner lys hele tiden.
holdt på å måtte løpe ut igjen,men klarte å handle det jeg skulle.
Mega blir aldri mer det samme uten denne flotte dama der.

Elin trenger søvn-igjen.